Fagstoff

Protein

Protein er næringsstoff som er nødvendige for oppbygging og vedlikehald av celler og vev, og produksjon av hormon og enzym. Dei gir òg energi. I kroppen er det om lag 100 000 ulike protein som alle har bestemte oppgåver å utføre.

Protein til oppbygging og vedlikehald

Protein finst i alle plantar og dyr og har mange ulike funksjonar. Protein inngår i oppbygging av vev og strukturar. I kroppen vår finst det protein i alle celler, og det blir brukt til å byggje opp hud, hår, negler og musklar. Andre protein bidreg til transport, lagring, hormon og enzym.

Ulike typer Protein
Type protein	Døme på protein	Funksjon
Fordøyingsenzym	amylase, lipase, pepsin, trypsin	hjelpe til med nedbryting av næringsstoff
Transport	hemoglobin, albumin	frakte stoff via blod og lymfe
Struktur	aktin, tubulin, keratin	danne strukturar i cellene
Hormon	insulin, tyroksin	overføre signal
Forsvar	immunoglobulin	forsvare kroppen mot farlege stoff
Samantrekking	aktin, myosin	utføre muskelsamantrekking
Lagring	lagringsprotein hos belgvekstar, albumin i eggekvite	gi næring i tidleg fosterstadium og til frøplantar

Protein er kjeder av aminosyrer

Molekylstruktur for generell aminosyre. Illustrasjon. — Generell oppbygging av ei aminosyre.

Protein er store molekyl som er bygde opp av lange kjeder av aminosyrer. Aminosyrer er stoff som både er basar og syrar. Aminogruppa ( ${-NH}_{2}$ ) har basiske eigenskapar, mens syregruppa ( $-COOH$ ) har sure eigenskapar.

Begge gruppene er bundne til det same karbonatomet. Til dette karbonatomet er det òg bunde eit hydrogenatom og ei gruppe som vi kan kalle R (restgruppe). Det er denne sidekjeda som skil ulike aminosyrer frå kvarandre. Det finst 20 aminosyrer som vi reknar som vanlege.

Kjedene med aminosyrer blir danna når fleire aminosyrer reagerer med kvarandre og dannar peptid. Protein er lange peptidkjeder.

Molekylmodellar som viser korleis protein blir danna. Illustrasjon. — To ulike aminosyrer reagerer med kvarandre og dannar eit dipeptid. Bindinga som blir danna mellom aminosyrene, kallar vi ei peptidbinding. Når mange aminosyrer reagerer, får vi polypeptid.

Essensielle aminosyrer kan du ikkje lage sjølv

Tolv av dei 20 aminosyrene kan kroppen lage sjølv, men 8 av dei må vi få gjennom maten. Desse åtte aminosyrene kallar vi essensielle eller livsviktige. Spedbarn må i tillegg få cystein tilført utanfrå. Heldigvis er morsmelk ei god kjelde for denne aminosyra.

Eit variert kosthald vil gi deg nok essensielle aminosyrer, men dei som unngår kjøt, fisk, egg og/eller mjølkeprodukt, må vere meir klar over kva dei et, for å sikre seg at dei får nok essensielle aminosyrer.

Aminosyrer som kroppen ikkje har behov for, blir forbrende eller danna om til feitt. Urea (urinstoff) er det avfallsproduktet som blir danna når protein blir brotne ned. Det inneheld nitrogenet frå aminosyrene og blir skilt ut med urinen.

Denaturering – protein blir øydelagde

Laksebit blir dyppa i soyasaus. Foto. — Ponzusaus er ein saus som mellom anna inneheld soyasaus og limesaft. Syra i limesafta gjer at proteina i den rå laksen blir denaturerte. Strukturen til proteina blir endra, og fiskekjøtet blir på ein måte kokt.

Fasongen til proteinet blir bestemt av mellom anna hydrogenbindingar mellom aminosyrene. Bindingane blir påverka av temperatur, pH og kjemikaliar, og gjer at proteinet endrar form. Dermed vil ikkje proteinet fungere som det skal. Vi seier at proteinet blir denaturert. Når vi steikjer egg, blir proteinet i eggekviten denaturert. Dette kan vi sjå ved at eggekviten blir kvit.

Proteinstruktur

Kjeder av aminosyrer som enno ikkje er ferdige protein, kallar vi polypeptidkjeder. Desse kjedene blir kveila opp på fleire ulike måtar og dannar mange ulike protein. Det er rekkjefølgja av aminosyrene og lengda på polypeptidkjeda som avgjer korleis kjeda skal kveile seg opp, og kva eigenskapar proteinet skal få. Rekkjefølgja og utvalet er bestemt av gen i DNA-et vårt. Ei feil aminosyre i rekkja kan gjere at proteinet ikkje verkar slik det skal.

Kjede med kuler med bokstavkombinasjoner går gradvis over til å bli en spiral som i sin tur blir til flak. Spiralene og flakene bukter seg inn i hverandre. Fire ulike samlinger av spiraler og flak ligger inntil hverandre. Illustrasjon.

Kjelde

Openstax. (2020, 18. januar). Proteins. Henta 8. mai 2020 frå https://openstax.org/books/biology-2e/pages/3-4-proteins

CC BY-NC-SASkrive av Øyvind Bønes, Thomas Bedin og Bjørg E. B. Aurebekk. Rettshavar: NKI Forlaget

Sist fagleg oppdatert 04.05.2020