Hopp til innhald

Oppgåver og aktivitetar

Formlikskap

Oppgåvene nedanfor der du skal rekne, kan løysast med alle hjelpemiddel.

2.2.1

To trekantar. Begge har ein vinkel på 45 grader og ein vinkel på 70 grader. Illustrasjon.

Forklar at ABC er formlik med DEF.



Kor stor er den siste vinkelen i trekantane?

Løysing

Trekantane har parvis like store vinklar og er dermed formlike.

Den siste vinkelen er  180°-45°-71,57°=63,43°.

2.2.2

To formlike trekantar, A B C og D E F. A B har lengde 6 komma 0 cm, B C har lengde 6 komma 3 cm. D E har lengde 8 komma 0 cm, D F har lengde 10 komma 0 cm. Illustrasjon.

ABC og DEF er formlike.

a) Finn lengda av AC.

Løysing

Vi reknar først ut forholdstalet når vi går frå DEF til ABC.

ABDE=6,08,0=0,75

Så kan vi finne lengda av AC.

AC=10,0 cm· 0,75=7,5 cm

b) Finn lengda av EF.

Løysing

EF=BC0,75=6,3 cm0,75=6,3 cm34=6,3 2,1cm· 43=8,4 cm

2.2.3

Trekant D E F med linjestykket G H som er parallell med D E. Illustrasjon.

I ΔDEF er DE parallell med GH.

Forklar at DEF er formlik med GHF.

Løysing

Trekantane DEF og GHF har felles vinkel F. Dei parallelle linjene DE og GH blir skorne av linjene gjennom DF og EF. Når to parallelle linjer blir skorne av ei tredje linje, er dei samsvarande vinklane like store, det vil seie at vinkel DEF = vinkel GHF og så vidare. Trekantane har dermed parvis like store vinklar og er då formlike.

2.2.4

Ein figur der linjene A B og C D er parallelle. Det er trekt linjer mellom A og D og mellom B og C. Desse linjene skjer kvarandre i S. Illustrasjon.

Figuren viser to trekantar CDS og ABS. CD er parallell med AB. Forklar at CDS er formlik med ABS.

Løysing

Toppvinklane ASB og CSD er like store. Dei parallelle linjene gjennom A og B og gjennom C og D blir skorne av linjene gjennom A og D og gjennom B og C. Når to parallelle linjer blir skorne av ei tredje linje, er dei samsvarande vinklane like store. Trekantane har dermed parvis like store vinklar og er då formlike.

2.2.5

Bilete av to trekantar. I trekant A B C er vinkel A lik 45 grader. I trekant D E F er vinkel F 71 komma 6 grader. Illustrasjon.

ABC og DEF er formlike. A=D. Kor store er dei andre vinklane i trekantane?

Løysing

ACB = DFEACB=71,6°CBA=FEB=180°-45°-71,6°=63,4°

2.2.6

Biletet er ei teikning av situasjonen som er skildra i oppgåva. Illustrasjon.

Noregs høgaste tre skal vere grantreet "Goliat" i Aurskog-Høland. Lise vil finne ut kor høgt treet er. Ho plasserer ein 2,0 meter loddrett stav på bakken 10,0 meter framom treet. Lise siktar inn ei rett linje frå toppen av treet gjennom toppen av staven, som treffer bakken 0,5 meter frå staven. Bruk formlikskap og rekn ut kor høgt treet er.

Løysing

Trekanten danna av bakken, staven og siktelinja er formlik med trekanten som blir danna av bakken, treet og siktelinja. Trekantane har felles vinkel der siktelinja treffer bakken, og både staven og treet dannar 90° med bakken.

Målestokk = 10,50,5=212,0 m·21=42 m

Treet er 42 meter høgt.

2.2.7

Ei teikning av eit tre som står vinkelrett på ei linje. Toppunktet på treet er kalla T, og fotpunktet er kalla B. Parallelt med treet til høgre er det teikna eit linjestykke B merkt T merkt. Gjennom T og T merkt er det teikna ei raud linje som skjer linja treet står vinkelrett på, i punktet S. Illustrasjon.

Sjå på figuren og forklar kvifor trekantane BST og B´ST´ er formlike.

Løysing

Trekantane BST og B´ST´ har felles vinkel S. Begge trekantane er rettvinkla. Trekantane har då parvis like store vinklar og er formlike.

2.2.8

Figur med to formlike trekantar P Q S og R T S med felles toppvinkel S. P Q er 4 meter, S T er 5 meter, og R T er 6 meter. Illustrasjon.

På figuren er sida PQ parallell med RT. Forklar kvifor trekantane PQS og RST er formlike. Kva side er tilsvarande til ST? Finn lengda til denne sida.

Løysing

PSQ=RST fordi dei er toppvinklar.

Linjene PT og RQ skjer dei parallelle linjene PQ og RT, og vi har då at dei samsvarande vinklane er like. Til dømes er SQP=SRT.

Trekantane har då parvis like store vinklar og er formlike. Då SQP=SRT, er sidene PS og ST tilsvarande sider fordi dei er motståande sider til like store vinklar.

Forholdet mellom tilsvarande sider er konstant.

PSST=PQRTPS5 m=4 m6 mPS=5 m·46=20 m6=3,3 m

2.2.9

To rettvinkla trekantar A B C og C D E med felles toppunkt C er plassert oppå eit kartutsnitt over området rundt Sjøsanden og Hatholmen. Vinklane D og B er rette. Punkta A, C og E ligg på ei rett linje. Punktet E er på Hatholmen mens dei andre er på fastlandet. Avstanden D E er kortaste avstand frå Hatholmen inn til land. Illustrasjon.

Vi står på Sjøsanden og skal berekne avstanden ut til Hatholmen (sjå figuren). Vi måler avstandar og finn at AB=25 m, CD=200 m, og BC=2,5 m. Kva blir avstanden ut til Hatholmen?

Løysing

DCE og BCA er formlike fordi vinkel C er lik i dei to trekantane (toppvinklar), og begge trekantane er rettvinkla. Forholdet mellom dei tilsvarande sidene CD og BC blir

2002,5=80

DE=AB·25=80·25=2 000

Avstanden DE ut til Hatholmen er 2 000 meter.

2.2.10

Denne oppgåva krev fint vêr. Gå saman to og to, og finn ut kor høg skulen dykkar er. De treng eit måleband eller ein tommestokk.

  • Gå ut i sola rett ved skulen.
  • Få medeleven din til å måle skuggen som du lagar.
  • Mål lengda av skuggen som skulen lagar.
  • Mål di eiga høgde, dersom du ikkje veit kor høg du er.

Du har no to formlike trekantar og kan finne ut kor høg skulen din er.

Kunne du ha løyst denne oppgåva utan sol?

Tips

Sjå oppgåve 2.2.6 for eit hint om korleis du kan gjere det.

2.2.11

To figurar som består av eit kvadrat og ein halvsirkel. Den eine er mindre enn den andre. I den lille figuren er sidene på kvadratet 4 centimeter, og i den store figuren er sidene på kvadratet 8 centimeter. Illustrasjon.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Forklar kvifor dei to figurane på biletet er formlike.

Løysing

Vi har her to figurar som er sette saman av eit kvadrat og ein halvsirkel. Alle kvadrat er formlike med kvarandre, og det same gjeld sirklar.

2.2.11

Fem firkantar med fire rette vinklar er teikna på rutenett. Firkant A er 3 gongar 2 ruter, firkant B er 6 gongar 4 ruter, firkant C er 7 gongar 4 ruter, firkant D er 2 gongar 4 ruter, og firkant E er 8 gongar 4 ruter. Skjermutklipp.

Undersøk kva for nokre av figurane på biletet som er formlike med kvarandre.

Hugs å grunngi svara dine.





Løysing

Vi observerer først at alle vinklane i dei fem firkantane er rette. Det vil seie at vi må sjå på forholda mellom sidekantane.

Vi sjekkar forholda mellom sidekantane. Her er det viktig å vere nøye på å alltid ha den lengste og den kortaste sida på den same staden i brøken:

A:32B:64=32C:74D:42=2E:84=2

Vi kan sjå at figur A og B er formlike, og det same gjeld figur D og E.

2.2.12

Bilete av to firkantar. Til venstre har vi ein firkant der to motståande vinklar er oppgitte til å vere 71 komma 6 grader. Grunnlinja og topplinja er 6, mens den eine av dei to sidene som er igjen, er oppgitt å vere 3,2. Til høgre har vi ein firkant der to motståande vinklar er oppgitte å vere 108 komma 4 grader. Grunnlinja har lengde 3, mens dei to sidekantane som ligg til høgre og venstre har lengde 1 komma 6. Illustrasjon.

Forklar at dei to firkantane er formlike.

Løysing

For at to firkantar skal vere formlike, må både alle par av samsvarande vinklar vere like store og forholdet mellom alle sidene vere like.

Vi ser på firkanten til høgre. Vi har at grunnlinja og topplinja er like lange, og at eit par av motståande vinklar er like store. Då har vi å gjere med eit parallellogram, og vi kan finne dei to andre vinklane:

180°-71,6°=108,4°

Tilsvarande kan vi sjå på firkanten til høgre at den òg er eit parallellogram, sidan eit par av motståande sider er like lange, og eit par av motståande vinklar er like store. Dermed har vi at vinklane i firkanten er like store.

Vi ser no på forholdet mellom dei motståande sidene:

63 = 23,21,6 = 2

Vi har altså to formlike firkantar.


CC BY-SASkrive av Stein Aanensen, Olav Kristensen og Tove Annette Holter.
Sist fagleg oppdatert 23.01.2024

Læringsressursar

Formlikskap