Hopp til innhald

Fagstoff

Logistisk vekst

Ein rask vekst i ein bestand kan ikkje halde fram over lengre tid.

Logistisk vekst av ein aurebestand i eit vatn etter kalking

Vi har frå sida Eksponentialfunksjonen som modell at eksponentialfunksjonen passar bra for utviklinga av ein aurebestand i eit vatn etter kalking dei første åra. Etter nokre år viste likevel den reelle utviklinga seg å avvike sterkt frå den utviklinga eksponentialfunksjonen viste. Veksten viste seg å stoppe opp mens modellen viser ein vekst som berre aukar og aukar.

Vi ser derfor om utviklinga i aurebestanden passar betre med ein logistisk modell.

I den venstre delen er tala frå oppgåva lagde inn i reknearkdelen i GeoGebra. Den høgre delen viser regresjonsanalyseverktøyet med punkta frå reknearket og grafen til funksjonen y er lik 27,6226 delt på parentes 1 pluss 6,8465 multiplisert med e opphøgd i minus 0,3974 x parentes slutt. Det er vald logistisk regresjonsmodell. Skjermutklipp.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Vi legg dataa frå den utvida tabellen (sjå sida Eksponentialfunksjon som modell) inn i reknearket i GeoGebra. Vi merkar cellene og klikkar på knappen for regresjonsanalyse.

No vel vi "Logistisk" som regresjonsmodell.

Vi ser at den logistiske modellen g gitt ved

gx=27,621+6,85·e-0,4x

passar godt med dei observerte verdiane heilt fram til 2010.

Grafen til funksjonen g av x er lik 27,62 delt på parentes 1 pluss 6,85 multiplisert med e opphøgd i minus 0,4 x parentes slutt er teikna for x-verdiar mellom 0 og 20. Grafen flatar ut når x blir stor. Punkta som funksjonen er danna av, er markerte. Illustrasjon.
Opne bilete i eit nytt vindauge

Vi overfører grafen til g til grafikkfeltet saman med punkta vi får frå tabellen.

Ein aure ligg på ein håv på berg og tyttebærlyng. Ei fiskestang ligg ved sida av. Foto.

Grafen fell godt saman med punkta, og g er sannsynlegvis òg ein modell som kan seie noko om utviklinga av aurebestanden vidare.

I funksjonsuttrykket vil leddet 6,85·e-0,4x i nemnaren gå mot null når x blir veldig stor. Det betyr at etter modellen kan den maksimale aurebestanden ikkje overskride 27 620 individ. Dette er bereevna for aurevatnet.

Logistisk vekst generelt

Ei generell form for ein funksjon som beskriv ein logistisk modell er

fx=B1+a·e-kx

der konstantane B, a og k er positive storleikar.

Spørsmål

Kvifor vil funksjonen fx nærme seg verdien B når x blir veldig stor?

Forklaring

Talet k er positivt. Det betyr at når x blir veldig stor, vil eksponenten -kx nærme seg minus uendeleg. Då vil potensen e-kx gå mot 0, nemnaren nærme seg verdien 1 og heile brøken vil nærme seg B.

Talet B viser kva den maksimale verdien av f(x) kan vere.

Dersom funksjonen beskriv veksten til ein populasjon, kallar vi B for bereevna til populasjonen.

Logistiske vekstkurver kan ofte brukast for å beskrive korleis talet på individ i ein populasjon endrar seg. Talet på individ aukar raskt i starten, men ytre faktorar fører etter kvart til at veksten minkar, og populasjonen når ein maksimal storleik.

Ein sirkel på eit slags rutenett. Sirkelen er i oransje- og gultonar, og han er lyst opp. Fleire mindre gule prikkar i sirkelen, somme er tydelegare enn andre. Foto.

Bereevna B for eit område fortel kor mange individ av ein art som kan leve i det aktuelle området over lengre tid.

Talet på bakteriar i ein bakteriekultur kan ofte beskrivast med logistiske vekstmodellar.

CC BY-SASkrive av Olav Kristensen, Stein Aanensen og Bjarne Skurdal.
Sist fagleg oppdatert 14.02.2023

Læringsressursar

Matematiske modellar