Voluspá - Volvas spådom
Dei ti første strofene er lagt ut med med både attdikting og med den opprinnelege norrøne versjonen.
1. Høyr på meg, alle klasser av menn, de større og mindre born åt Heimdall; du bad meg koma, Odin, bad meg fortelja kva eg hugsar av dei fyrste tinga som hende hjå gudane og menn. | 1. Hljóðs bið ek allar helgar kindir, meiri ok minni mögu Heimdallar; viltu at ek, Valföðr, vel fyr telja forn spjöll fira, þau er fremst of man. |
|---|---|
2. Eg hugsar jotnane, fødde så lenge sidan; i dei gamle dagane fostra dei meg. Eg hugsar ni verder, ni jotnekvinner, og sådet som Yggdrasil voks frå. | 2. Ek man jötna ár of borna, þá er forðum mik fædda höfðu; níu man ek heima, níu íviðjur, mjötvið mæran fyr mold neðan. |
3. Det var i byrjinga, i tida hans Yme, då det var ingen sand, ingen sjø, ingen svale bylgjer, inga jord, ingen himmel, ikkje noko gras, men berre Ginnungagap. | 3. Ár var alda, þar er ekki var, var-a sandr né sær né svalar unnir; jörð fannsk æva né upphiminn, gap var ginnunga en gras hvergi. |
4. Men Odin og brørne hans laga jorda, det var dei som laga Midgard. Sola skein sunnan på hallene deira og landet vart grønt med veksande planter. | 4. Áðr Burs synir bjöðum of yppðu, þeir er Miðgarð mæran skópu; sól skein sunnan á salar steina, þá var grund gróin grænum lauki. |
5. Sola, ven hans månen, skein sunnan, medan dei himmelske hestane drog henne austan. Men sola visste ikkje enno kvar ho kvilte om kveld, stjernene visste ikkje enno kvar dei laut stå i himmelen, månen visste ikkje enno kor mykje kraft han hadde. | 5. Sól varp sunnan, sinni mána, hendi inni hægri um himinjöður; sól þat né vissi, hvar hon sali átti, máni þat né vissi, hvat hann megins átti, stjörnur þat né vissu hvar þær staði áttu. |
6. Då gjekk alle gudane til tronene sine, dei heilage gudane, og dei avgjorde dette: dei gav namna til natta og timane, morgonen, middagen, ettermiddagen og kvelden, så at dei kunne vita tida. | 6. Þá gengu regin öll á rökstóla, ginnheilög goð, ok um þat gættusk; nótt ok niðjum nöfn of gáfu, morgin hétu ok miðjan dag, undorn ok aftan, árum at telja. |
7. Gudane møttest på Idavollen. Der laga dei tempel og høge heilagdomar. Dei laga smider, dei laga edelsteinar, dei laga tenger, og andre verkty. | 7. Hittusk æsir á Iðavelli, þeir er hörg ok hof hátimbruðu; afla lögðu, auð smíðuðu, tangir skópu ok tól gerðu. |
8. Dei leika i graset, dei var glade; mellom dei var det ingen mangel på gull. Men tre jotnekvinner kom, vonde jotnekvinner frå Jotunheim. | 8. Tefldu í túni, teitir váru, var þeim vettergis vant ór gulli, uns þrjár kvámu þursa meyjar ámáttkar mjök ór Jötunheimum. |
9. Då gjekk alle gudane til tronene sine, dei heilage gudene, og dei avgjorde dette: dei skulle laga kongen over dvergane frå blod hans Yme og hans ròtne lemer. | 9. Þá gengu regin öll á rökstóla, ginnheilög goð, ok um þat gættusk, hverir skyldi dverga dróttir skepja ór Brimis blóði ok ór Bláins leggjum. |
10. Då laga dei Motsognir, han var kongen over alle dvergar, og dei laga Duren nest, og dei laga mange andre menneskeliknande kvikende, dvergar frå jorda, og Duren gav dei namn: | 10. Þar var Móðsognir mæztr of orðinn dverga allra, en Durinn annarr; þeir mannlíkun mörg of gerðu dvergar í jörðu, sem Durinn sa |
Publisert etter avtale med Jackson Crawford og Heimskringla.no.
Relatert innhald
Klarer du å teikne det norrøne verdsbiletet? Samanlikn teikninga di med Vallhallskapar Peter Madsen si teikning.