Motivasjon
Å vere motivert er å vere engasjert, aktiv og handlande. Når du er motivert, har du pågangsmot, du er nysgjerrig, og du ønskjer å oppnå noko. Motivasjon er den energien eller drivkrafta som får deg til å starte noko, og som held deg i gang, slik at du får gjennomført det du held på med. Vi kan seie at det er motivasjonen som styrer åtferda di og handlingane dine i ulike situasjonar.
Læring og utvikling
Det positive med å vere motivert er at du er engasjert og meir uthaldande i ulike situasjonar. Du arbeider meir intenst og fokusert, og du har merksemda di retta mot det du skal gjere. Å vere uthaldande medfører at du har lyst til å stå på, og at du held ut når det blir litt vanskeleg. Du vil dermed prøve å løyse problema og utfordringane du møter undervegs. Når du er motivert, aukar lysta til å gjere noko, og du gjer meir, dermed aukar moglegheita til å øve – du blir flinkare og du lærer meir. Motivasjon og engasjement gir dermed auka moglegheit for læring og utvikling.
Psykisk helse
Motivasjon og engasjement bidreg positivt for den psykiske helsa. Når du er motivert og engasjert i å gjere noko, søkjer du etter det positive eller meiningsfulle i situasjonen. Du blir tilfreds med det du gjer. Opplevinga av å lykkast gir ei kjensle av stoltheit og glede, noko som gir livsglede og trivsel. Du utviklar ein optimisme og ein tillit og tiltru til deg sjølv om at du kan meistre utfordringar du møter. Motivasjonen og engasjementet ditt bidreg dermed til at du står betre rusta i møte med ulike utfordringar du møter i andre samanhengar i livet.
Kunnskap om motivasjon
Motivasjon er ikkje noko som kan lærast, men som helsefagarbeidar kan du vere med på å inspirere og støtte opp under motivasjonen og engasjementet hos pasientar og brukarar. Kunnskap om motivasjonsteoriar kan hjelpe deg til å tenkje systematisk gjennom kva forhold som kan ha noko å seie for den enkelte. Det gir deg òg moglegheit til å vurdere kva du må gjere for å vekkje pasientar og brukarar sin motivasjon til å ta vare på eiga helse og livskvalitet.
Tradisjonell motivasjonsteori
Tradisjonell motivasjonsteori skil mellom ytre motivasjon og indre motivasjon.
Ytre motivasjon
Med ytre motivasjon meiner vi påskjønning (til dømes ros, løn, gode karakterar eller medalje) eller fråvær av sanksjonar (til dømes negative reaksjonar, risiko for "straff" dersom ein gjer ein feil) som oppstår etter at aktiviteten er utført. Kjelda til motivasjon ligg utanfor sjølve aktiviteten.
Indre motivasjon
Med indre motivasjon meiner vi ei ibuande drivkraft som medfører at vi gjennomfører ein aktivitet fordi vi tykkjer det er interessant, og fordi det gir ei lykkekjensle. Eit barn som leiker fritt, blir drive av indre motivasjon. Den indre påskjønninga i form av tilfredsheit, glede eller meining er knytt til dei handlingane vi utfører. Gleda eller dei positive kjenslene gjennomføringa av ein aktivitet eller ei oppgåve gir deg, gjer at du har lyst til å starte, gjere og halde fram. Kjelda til motivasjon ligg i sjølve utføringa.
Fokus på ytre motivasjon
Det blir hevda at for sterkt fokus på ytre motivasjon, som påskjønning, bidreg til at vi mistar motivasjonen som ligg i det å gjere sjølve arbeidet i ein aktivitet eller ei oppgåve. Vi blir meir fokuserte på påskjønninga og ikkje like interesserte eller engasjerte i å gjere sjølve oppgåva.
Fokus på indre motivasjon
Det som gjer barn og unge entusiastiske, er utfordringa og gleda ved å utføre noko som interesserer og engasjerer. Det er noko som har betyding og gir meining, og som skaper glede. Når du er indre motivert, ligg påskjønninga i sjølve utføringa av det du gjer.
Utfordringar til deg
- Kva gjer deg motivert og engasjert?
- Vi er ikkje alltid like motiverte. Kva gjer du for å motivere deg sjølv?
Korleis kan du motivere parientar og brukarar til å gjere gode val for eiga helse og livskvalitet?