I industrifag er sveising ein av dei mest brukte metodane for å samanføye metall. For å sikre god kvalitet på sveisen og beskytte han mot skadelege stoff i lufta bruker vi spesielle gassar. Dei kallar vi dekkgassar. Desse gassane beskyttar smeltebadet under sveising og hindrar oksygen og nitrogen i å reagere med det varme metallet.
Under finn du ei oversikt over dei viktigaste dekkgassane og gassblandingane du møter på i sveiseprosessar.
Beskriving av dekkgassar
Acetylen (C₂H₂)
Acetylen er ein svært brennbar gass som blir brukt saman med oksygen for å skape ein intens flamme. Det er perfekt for gassveising og skjering. Ver forsiktig: Eksplosjonsområdet for acetylen i luft ligg mellom 2 % og 80 %, så det krev god ventilasjon og sikker handtering.
- Bruksområde:
Oksygen (O₂)
Oksygen er nødvendig for å oppretthalde forbrenning, spesielt i kombinasjon med acetylen for sveising. Men oksygen må handterast nøye fordi det kan føre til eksplosjonar om det kjem i kontakt med feitt eller olje.
- Bruksområde:
sveising og skjering
oksygenlansing i metallurgi
biologisk reinsing av avløpsvatn
fiskeoppdrett og papirproduksjon
Nitrogen (N₂)
Nitrogen blir rekna som ein inert gass. Det vil seie at han ikkje reagerer med andre stoff under normale forhold. Det gjer han ideell som beskyttelsesgass under sveising og i andre industrielle prosessar.
- Bruksområde:
plasmaskjering
beskyttelsesgass i kjemisk og metallurgisk industri
frysing av biologisk materiale som blodplasma og oksesæd
krympeprosessar og avgradering av gummi og plast
Argon (Ar)
Argon er ein edelgass. Det betyr at han ikkje reagerer med andre stoff. Han blir ofte brukt som dekkgass i sveising for å beskytte sveisen mot oksygen og nitrogen i lufta. Argon er spesielt nyttig i TIG- og MIG-sveising.
- Bruksområde:
Helium (He)
Helium, ein annan edelgass, blir òg brukt som dekkgass ved sveising. Han gir ein varmare lysboge enn argon. Derfor er han effektiv ved sveising av tjukkare materiale. Helium blir òg brukt til ballongar og i djupvassdykking på grunn av den låge tettleiken.
- Bruksområde:
dekkgass for sveising (spesielt for tjukkare materiale)
laboratorieanalysar og forsking
djupvassdykking og ballonggass
Karbondioksid (CO₂)
Karbondioksid blir brukt som dekkgass i MIG-sveising. Sjølv om han kan reagere med smeltebadet, gir han sterkare sveisar i visse tilfelle. CO₂ er òg billigare enn argon. Derfor blir han ofte brukt når økonomi er viktig.
- Bruksområde:
dekkgass i MIG-sveising
brannsløkkingsmiddel
næringsmiddelindustrien
Halon (halogenerte hydrokarbon)
Halongassar har spesielle eigenskapar og blir ofte brukte som brannsløkkingsmiddel, kjølemedium og drivgassar i aerosolar. Sjølv om dei ikkje blir mykje brukt i sveising, er dei viktige i industriell samanheng.
- Bruksområde:
Ofte blir ein kombinasjon av fleire gassar brukt for å oppnå spesifikke eigenskapar under sveising. Her er nokre vanlege blandingar:
Argon- og oksygenblanding
Standardblandingar inneheld 2 % eller 5 % oksygen. Denne blandinga blir brukt som dekkgass for å forbetre sveiseeigenskapane og stabiliteten til lysbogen.
- Bruksområde:
Argon- og hydrogenblanding
Denne blandinga kan innehalde 5 %, 10 % eller 20 % hydrogen, alt etter behovet. Blandinga er brennbar dersom hydrogeninnhaldet er over 4 %. Då er gassbehaldarane merkte med raud farge.
- Bruksområde:
Nitrogen- og hydrogenblanding
Denne blandinga inneheld ofte 1 %, 4 % eller 10 % hydrogen. Når hydrogeninnhaldet er over 5,5 %, blir gassen rekna som brennbar. Behaldarar blir då merkte med raud farge.
- Bruksområde:
Helium- og argonblanding
Denne blandinga består typisk av 30 % argon. Ho blir ofte brukt som dekkgass ved sveising. Blandinga gir god balanse mellom lysbogekontroll og varme.
- Bruksområde:
Argon- og karbondioksidblanding (Argon-mix)
Ei vanleg blanding for sveising som inneheld 25 % karbondioksid. Denne blandinga blir ofte brukt i MIG-sveising og gir ein god kombinasjon av sveiseeigenskapar.
- Bruksområde:
