Sveisesymbol

Kva er sveisesymbol?

Sveising er eit viktig arbeid i mange byggeprosjekt og industriproduksjonar. For å sikre at ein sveisejobb blir utført rett og trygt, bruker vi sveisesymbol. Dei fungerer som eit felles språk for ingeniørar, sveisarar og inspektørar.

Sveisesymbola gir klare instruksjonar om korleis vi skal utføre sveisinga, mellom anna kva type sveis vi skal bruke, kor stor sveisen skal vere og kvar han skal plasserast. Sveisesymbola angir òg om vi skal førebu materiala for sveising, til dømes ved å lage ei fuge.

Dersom vi forstår og bruker sveisesymbola rett, kan vi unngå feil og sikre at sveiseresultatet blir sterkt og haldbart.

Oversikt over sveisesymbol

Nummer	Standardsymbol	Nemning	Illustrasjon
1		Bertelsveis
2		Buttsveis med I-fuge
3		Buttsveis med Y-fuge
4		Buttsveis med Y-fuge og baksveis
5		Buttsveis med halv V-fuge
6		Buttsveis med V-fuge
7		Buttsveis med dobbel V-fuge
8		Kilsveis
9		Dobbel kilsveis

Sveisefuger

Skal du sveise ein buttsveis, er det ofte best å lage ei fuge i arbeidsstykka slik at du kan bygge opp sveisen.

Sveisesymbola for sveisefuger beskriv korleis vi skal førebu og forme kantane på materiala vi skal sveise saman. Du må kjenne til symbola, fagomgrepa og dei ulike alternativa for utforming. Berre då klarer du å produsere ein sterk og haldbar konstruksjon slik konstruktøren har berekna han.

Fagomgrep

Her følger enkle definisjonar på nokre viktige omgrep vi bruker om sveisefuger.

Fugevinkel

Dette er vinkelen mellom kantane på materiala vi skal sveise saman. Rett fugevinkel sikrar god tilgang for sveiseelektroden og bidreg til ein sterk sveis.

Råkside

Dette er den grove, ubehandla sida av materialet vi skal sveise. Råksida kan påverke sveiseprosessen, så den må vi ofte tilarbeide for å sikre ein god sveis.

Fugeflate

Dette er overflata på materialet som er førebudd for sveising. Ei jamn og rein fugeflate er viktig for å få ein sterk sveis.

Rotopning

Dette er opninga mellom kantane på materiala ved rota av fuga. Ei rett rotopning sikrar god gjennomtrenging av sveisen.

Rotside

Dette er den sida av sveisefuga som vender mot innsida av materialet. Vi må ofte sveise rotsida for å sikre full gjennomtrenging og styrke.

Spalte

Dette er avstanden mellom kantane på materiala vi skal sveise saman. Ei rett spalte sikrar at sveiseelektroden kan trenge godt inn i fuga og danne ein sterk sveis.

S-mål

S-målet på eit sveisesymbol angir kor langt inn i materialet sveisen skal gå.

a-mål

a-målet angir tjukkleiken på ein kilsveis, det vil seie kor langt ut frå sambindingspunktet mellom platene sveisen skal gå.

z-mål

z-målet angir kor langt ut på "beina" på arbeidsstykket sveisen skal gå.

Sveisemetodar

Her får du ei oversikt over dei vanlegaste sveisemetodane og symbola deira.

Bertelsveis

Bertelsveis er ein spesiell sveisemetode der platekantane er knekte opp. Ved sveising skal dei oppknekte kantane smeltast heilt ned.

Denne sveisemetoden gir ein kraftig sveis med mykje innsmelting.

OBS!

Sveis mellom plater med oppknekte kantar som ikkje er heilt smelta eller gjennomsveiste, skal visast som buttsveis med I-fuge.

Buttsveis

Buttsveis er ei sveisebinding der to materiale, vanlegvis plater eller røyr, blir sveiste saman ende mot ende. Metoden blir ofte brukt når det er nødvendig med ei sterk og permanent binding.

Buttsveis med V-fuge

V-fuge viser til forma på fuga som er førebudd før sveising. I ei V-fuge er begge kantane på materialet skråskorne. Då får vi ei v-forma opning som gir betre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket, og som sikrar full gjennomtrenging av sveisen.

Førebuing av fuga

Begge kantane av materialet blir skråskorne i same vinkelen, vanlegvis mellom 30 og 45 gradar, for å få ei v-forma opning.

Sveiseprosess

Vi fyller V-forma med smelta metall som så blir avkjølt. Metallet dannar ei sterk binding.

Bruksområde

Buttsveis med V-fuge blir ofte brukt i konstruksjonar der kraftig styrke og haldbarheit er nødvendig, som i røyrleidningar, trykkbehaldarar og strukturelle komponentar.

Buttsveis med Y-fuge

Y-fuge viser til forma på fuga som er førebudd før sveising. I ei Y-fuge er begge kantane på materialet skråskorne i ein vinkel, bortsett frå nedste delen av kanten. Den delen er heilt rett. Det gir ei y-forma opning og betre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket, og sikrar full gjennomtrenging av sveisen.

Førebuing av fuga

Begge kantane av materialet blir skråskorne i same vinkelen. Vinkelstørrelsen er avhengig av sveiseprosedyren og kan vere på til dømes 30, 45 eller 60 gradar.

Sveiseprosess

Vi fyller Y-forma med smelta metall. Metallet blir avkjølt og dannar ei sterk binding.

Bruksområde

Buttsveis med Y-fuge blir ofte brukt i konstruksjonar der kraftig styrke og haldbarheit er nødvendig, til dømes i røyrleidningar, trykkbehaldarar og strukturelle komponentar.

Buttsveis med halv V-fuge

Halv V-fuge viser til forma på fuga som er førebudd før sveising. I ei halv V-fuge er ein av kantane på materialet skråskoren i ein vinkel. Den andre kanten er rett. Det gir ei v-forma opning som gjer det lettare for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket å trenge ned i fuga og sikre full gjennomtrenging av sveisen.

Førebuing av fuga

Den eine kanten av materialet blir skråskoren i ein vinkel, vanlegvis mellom 30 og 45 gradar. Den andre kanten skal vere rett.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle V-forma med smelta metall. Det blir deretter avkjølt og dannar ei sterk binding.

Bruksområde

Buttsveis med halv V-fuge blir ofte brukt i konstruksjonar der kraftig styrke og haldbarheit er nødvendig, som i røyrleidningar, trykkbehaldarar og strukturelle komponentar.

Buttsveis med dobbel V-fuge

Dobbel V-fuge viser til forma på fuga som er førebudd før sveising. I ei dobbel V-fuge er begge kantane på materialet skråskorne i ein vinkel på begge sider. Det gir ei v-forma opning på begge sider av materialet. Dette gir betre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket, og sikrar full gjennomtrenging av sveisen frå begge sider.

Viktige punkt:

Førebuing av fuga

Begge kantane av materialet blir skråskorne i ein vinkel på begge sider for å danne ei dobbel, v-forma opning.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle begge V-formene med smelta metall. Det blir deretter avkjølt og dannar ei sterk binding.

Bruksområde

Buttsveis med dobbel V-fuge blir ofte brukt i konstruksjonar der kraftig styrke og haldbarheit er nødvendig, som i røyrleidningar, trykkbehaldarar og strukturelle komponentar.

Buttsveis med I-fuge

I-fuge viser til forma på fuga som er førebudd før sveising. I ei I-fuge er kantane på materialet rettskorne utan skråskjering. Det gir ei rett opning mellom materiala vi skal sveise saman. Denne fugetypen blir ofte brukt når materiala er tynne og ikkje krev ekstra førebuing for å sikre full gjennomtrenging av sveisen.

Viktige punkt:

Førebuing av fuga

Kantane på materialet er rettskorne utan skråskjering. Det gir ei rett opning.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle opninga med smelta metall. Det blir deretter avkjølt og dannar ei sterk binding.

Bruksområde

Buttsveis med I-fuge blir ofte brukt i konstruksjonar der materiala er tynne og ikkje krev ekstra førebuing, som i enkelte typar røyrleidningar og metallplater.

Buttsveis og baksveis med Y-fuge

Y-fuge viser til forma på fuga som er førebudd før sveising. I ei Y-fuge er begge kantane på materialet skråskorne i ein vinkel, men den eine kanten skrår meir enn den andre. Det gir ei y-forma opning. Dette gir betre tilgang for sveiseelektroden eller sveisemunnstykket, og sikrar full gjennomtrenging av sveisen.

Baksveis betyr at sveisinga blir utført frå begge sider av materialet. Først blir den eine sida (framsida) sveist. Deretter blir baksida sveist for å sikre full gjennomtrenging og styrke i sveisen.

Viktige punkt:

Førebuing av fuga

Begge kantane av materialet blir skråskorne, men med ulik vinkel. Den eine kanten har større skråning. Det gir ei y-forma opning.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å fylle Y-forma med smelta metall frå framsida. Deretter blir baksida sveist for å sikre full gjennomtrenging.

Bruksområde

Buttsveis og baksveis med Y-fuge blir ofte brukt i konstruksjonar der kraftig styrke og haldbarheit er nødvendig, som i røyrleidningar, trykkbehaldarar og strukturelle komponentar.

Kilsveis

Kilsveis er ein type sveisesambinding der to materiale, vanlegvis plater eller røyr, blir sveiste saman ved å legge eit tilleggsmetall oppå grunnmaterialet. Metoden blir ofte brukt når det er nødvendig med ein sterk og permanent forbindelse, spesielt i tilfelle der vi ikkje kan sveise materiala ende mot ende som i buttsveis.

Viktige punkt:

Førebuing av fuga

Kilsveis krev vanlegvis at kantane på materiala er rettskorne. Ingen spesielle skråskjeringar er nødvendig.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å legge tilleggsmetall oppå grunnmaterialet og smelte det saman med kantane på materiala vi skal knyte saman. Det gir ei sterk og haldbar binding.

Bruksområde

Kilsveis blir ofte brukt i konstruksjonar der materiala er tynne eller der det er vanskeleg å førebu kantane for buttsveis. Det er òg vanleg i tilfelle der det er behov for å forsterke skøyten med ekstra metall.

Dobbel kilsveis

Dobbel kilsveis er ein type sveisesambinding der to materiale, vanlegvis plater eller røyr, blir sveiste saman ved å legge tilleggsmetall på begge sider av skøyten. Metoden blir ofte brukt når det er nødvendig med ei sterk og permanent binding, spesielt i tilfelle der vi ikkje kan sveise materiala ende mot ende som i buttsveis.

Viktige punkt:

Førebuing av fuga

Dobbel kilsveis krev vanlegvis at kantane på materiala er rettskorne. Ingen spesielle skråskjeringar er nødvendig.

Sveiseprosess

Sveisinga blir utført ved å legge tilleggsmetall på begge sider av skøyten og smelte det saman med kantane på materiala vi skal knyte saman. Det gir ei sterk og haldbar binding.

Bruksområde

Dobbel kilsveis blir ofte brukt i konstruksjonar der materiala er tynne eller der det er vanskeleg å førebu kantane for buttsveis. Det er òg vanleg i tilfelle der det er behov for å forsterke skøyten med ekstra metall.

Tekst på sveisesymbol – sveisenemningar

Sveisesymbola blir vanlegvis supplerte med tekst og andre symbol som beskriv korleis sveisen skal vere. Det kallar vi sveisenemningar.

Døme på dette er:

1. Dimensjonslinje

2. Posisjonslinje (her: nedst, som betyr at sveisestrengen er på sida der pila peiker)

3. Tilleggssymbol (her: feltsveising)

4. Tjukkleiken på sveisestrengen (a-målet)

5. Type sveising (her: kilsveis)

6. Lengde på sveisestrengen i mm

7. Sveiseprosess i samsvar med ISO 4063-standard (her: skjerma metallbogesveising)