Tekstbeskriving av innhaldet i filmen
Filmen går føre seg på eit storkjøkken. Ferdigblanda kjøttfarse blir flytta for frå ein hurtighakkar over i ei pølsesprøyte. Tarmen, som har lege i lunka vatn for å bli meir elastisk, blir knytt i den eine enden og tredd på tuten i botnen av sprøyta. Tarmen har ein diameter på mellom 38 og 44 millimeter.
Farsen fyller tarmen gradvis etter kvart som han blir pressa ut av sprøyta. Når all farsen er brukt, bruker pølsemakaren eit stativ med hyssing til å knyte pølseringar. Han måler opp passe lengde, samlar endene ved hjelp av stativet og knyter ein tråd rundt slik at pølsa dannar ein ring.
Deretter viser han ein annan teknikk der han slynger pølser. Han begynner med å lage ein pølsering i den eine enden. Så måler han opp passe lengde ved å klype hardt over tarmen med begge hender, før han slynger han rundt slik at tarmen blir tvinna. Han bruker stativet til å knyte saman to tarmar for å forlenge pølserekka, og han avsluttar med ein pølsering også i den andre enden.
Før pølsene skal kokast eller røykast, blir den første ringen tredd inn på ein pølsekjepp. Resten av pølsene blir surra rundt kjeppen før den siste pølseringen også blir tredd på.
Bearbeiding
- tørking
- går føre seg ved cirka 55 grader i cirka 30 minutt
- varmrøyking
- går føre seg ved cirka 68 grader til fargen har blitt fin og gyllen
- koking
- går føre seg ved 78 grader i cirka 4o minutt
Namn og typar
Pølser har ulike namn. Namnet på pølsa blir avgjort av kva slags kjøtt, feitt, krydder og tarm som blir brukt. Nokre vanlege pølsetypar er wienerpølse, grillpølse, frankfurtar, røykepølse og påleggspølser, som servelatpølse og løkrull. Det finst også lokale og internasjonale variantar som vossakurv, sundepølse, krakower og chorizo.