Tekstbeskrivelse av innholdet i filmen
Filmen foregår på et storkjøkken. Ferdigblandet kjøttfarse flyttes for hånd fra en hurtighakker over i ei pølsesprøyte. Tarmen, som har ligget i lunkent vann for å bli mer elastisk, knytes i den ene enden og tres på tuten i bunnen av sprøyta. Tarmen har en diameter på mellom 38 og 44 millimeter.
Farsen fyller tarmen gradvis etter hvert som den presses ut av sprøyten. Når all farsen er brukt, bruker pølsemakeren et stativ med hyssing til å knyte pølseringer. Han måler opp passe lengde, samler endene ved hjelp av stativet og knyter en tråd rundt slik at pølsen danner en ring.
Deretter viser han en annen teknikk der han slynger pølser. Han begynner med å lage en pølsering i den ene enden. Så måler han opp passe lengde ved å klype hardt over tarmen med begge hender, før han slynger den rundt slik at tarmen tvinnes. Han bruker stativet til å knyte sammen to tarmer for å forlenge pølserekken, og han avslutter med en pølsering også i den andre enden.
Før pølsene skal kokes eller røykes, tres den første ringen inn på en pølsekjepp. Resten av pølsene surres rundt kjeppen før den siste pølseringen også tres på.
Bearbeiding
- tørking
- foregår ved cirka 55 grader i cirka 30 minutter
- varmrøyking
- foregår ved cirka 68 grader til fargen er blitt fin og gyllen
- koking
- foregår ved 78 grader i cirka 4o minutter
Navn og typer
Pølser har ulike navn. Navnet på pølsa avgjøres av hva slags kjøtt, fett, krydder og tarm som brukes. Noen vanlige pølsetyper er winerpølse, grillpølse, frankfurter, røkepølse og påleggspølser, som serevelatpølse og løkrull. Det finnes også lokale og internasjonale varianter som vossakorv, sundepølse, krakower og chorizo.