a) Kva kallar vi denne typen funksjonar, og kva kjenneteiknar dei?
Løysing
Det er ein rasjonal funksjon, sidan teljaren og nemnaren er polynom. Ein rasjonal funksjon er ikkje definert når nemnaren er lik , og funksjonen til er ikkje definert for dei -verdiane som gjer at nemnaren blir
b) Fyll ut verditabellen:
Løysing
c) Sjå på verditabellen og beskriv kva som skjer når -verdien nærmar seg . Kva betydning har det for grafen til ?
Løysing
Når -verdiar nærmar seg 4 frå den negative sida av -aksen, slik som når er lik 3,99 i verditabellen, minkar verdien til mykje. Grafen minkar raskt. Når -verdiar nærmar seg frå den positive sida av -aksen, slik som når er lik i verditabellen, stig verdien til mykje. Grafen veks raskt.
d) Sjå på verditabellen og beskriv kva som skjer når . Kva betydning har det for grafen til ?
Løysing
Det er ikkje mogleg å finne ein -verdi for er lik , sidan nemnaren blir Grafen eksisterer ikkje for .
e) Finn den vertikale asymptoten utan bruk av digitale verktøy.
Løysing
Vi set nemnaren lik for å finne den vertikale asymptoten:
Vi har funne ein vertikal asymptote for
f) Bruk digitale verktøy til å teikne funksjonen
Løysing
Vi teiknar grafen til :
Grafen til f(x)
g) Finn den vertikale asymptoten til ved hjelp av digitale verktøy.
Løysing
Vi vel kommandoen Asymptote(<Funksjon>) og skriv for "funksjon". Då finn vi den vertikale asymptoten, ei raud stipla linje, for
Grafen til f(x) med asymptotar
h) Får du fleire asymptotar eller linjer? Kva kan den siste linja vere?
Løysing
Linja , den raude stipla linja, er ein horisontal asymptote for . Ho viser kva verdi grafen nærmar seg når veks mot
b) Rekn ut grenseverdien for når går mot ved hjelp av digitale verktøy.
Løysing
Vi bruker CAS i GeoGebra. Vi vel kommandoen Grenseverdi ( <Uttrykk> , <Verdi> ) og får:
Grenseverdiar når x går mot 2 og −2
c) Kva kan vi seie om funksjonen ut ifrå grenseverdiane vi fann i a) og b)?
Løysing
Funksjonen eksisterer ikkje for når , mens han får verdien når Funksjonen har ingen asymptote i , sidan vi kan forkorte uttrykket og få
d) Finn den vertikale asymptoten til ved hjelp av rekning.
Løysing
Vi set nemnaren lik
Vi undersøkjer om er ein vertikal asymptote.
Så set vi inn i teljaren:
Teljaren er eit tal ulikt frå null, og nemnaren er null for , så er ein vertikal asymptote.
Vi set inn i teljaren:
Både teljaren og nemnaren er null for . Det gir eit -uttrykk. Funksjonen kan då ha ein grenseverdi når nærmar seg . Grenseverdien fann vi i a). Grenseverdien for er Grenseverdien eksisterer, og vi får ingen asymptote for .
e) Kva samanheng er det mellom grafen til og den vertikale asymptoten til ?
Løysing
Den vertikale asymptoten til lagar ei rett linje som grafen til berre kan nærme seg, men ikkje krysse.
f) Bruk digitale verktøy til å teikne saman med asymptotane til
Finn definisjonsområdet og eventuelle vertikale asymptotar for kvar av funksjonane under.
a)
Løysing
Funksjonen er ein rasjonal funksjon, og han er ikkje definert for -verdiar som gir i nemnaren. Vi set nemnaren lik :
Det er ingen -verdiar som gir i nemnaren.
Definisjonsområdet for er . Funksjonen har ingen vertikale asymptotar, sidan han er definert for alle verdiar av
b)
Løysing
Funksjonen er ein rasjonal funksjon, og han er ikkje definert for -verdiar som gir i nemnaren. Vi set nemnaren lik :
VI sjekkar om teljaren blir for :
Vi sjekkar om teljaren blir for :
Både og er asymptotar for Definisjonsområdet for er .
c)
Løysing
Funksjonen er ein rasjonal funksjon, og han er ikkje definert for x-verdier som gir 0 i nemnaren. Vi set nemnaren lik 0:
Vi sjekkar om teljaren blir 0 for : . Det gir eit -uttrykk. Funksjonen kan då ha ein grenseverdi når nærmar seg null.
Grenseverdien finn vi slik:
Grenseverdien eksisterer, og vi får ingen asymptote for .
Vi sjekkar om teljaren blir for : . Teljaren er eit tal ulikt frå null, og nemnaren er null for , så er ein vertikal asymptote. Definisjonsområdet for er .
d)
Løysing
Funksjonen er ein rasjonal funksjon, og han er ikkje definert for -verdiar som gir i nemnaren. Vi set nemnaren lik : .
Vi sjekkar om teljaren blir for : .
Vi sjekkar om teljaren blir for : .
Både og er asymptotar for . Definisjonsområdet for er
Rekn ut eventuelle vertikale asymptotar til funksjonane utan bruk av hjelpemiddel. Prøv å beskrive kva den vertikale asymptoten fortel om funksjonen i kvart enkelt tilfelle. Til slutt bruker du digitale verktøy til å teikne funksjonen, og for å sjå om du fann dei riktige asymptotane.
a)
Løysing
Vi set nemnaren lik :
Vi sjekkar om teljaren blir for . er ein vertikal asymptote for Det betyr at funksjonen ikkje eksisterer for , og at grafen ikkje kan krysse linja Vi ser på kva som skjer når grafen nærmar seg asymptoten frå
venstre side:
høgre side:
Vi teiknar grafen med GeoGebra og finn asymptotane:
b)
Løysing
Vi set nemnaren lik 0:
Vi sjekkar om teljaren blir 0 for : .
Vi sjekkar om teljaren blir 0 for : .
Både og er vertikale asymptotar for . Det betyr at funksjonen ikkje eksisterer for og , og at grafen ikkje kan krysse linjene som er asymptotar.
Vi ser på kva som skjer når grafen nærmar seg asymptoten frå
venstre side:
høgre side:
Så ser vi på kva som skjer når grafen nærmar seg asymptoten frå
venstre side:
høgre side:
Vi teiknar grafen med GeoGebra og finn asymptotane:
c)
Løysing
Vi set nemnaren lik 0:
Vi sjekkar om teljaren blir 0 for : er ein vertikal asymptote for
Vi sjekkar om teljaren blir 0 for : er ein vertikal asymptote for .
Vi ser på kva som skjer når grafen nærmar seg asymptoten frå
venstre side:
høgre side:
Så ser vi på kva som skjer når grafen nærmar seg asymptoten frå
venstre side:
høgre side:
Vi teiknar grafen med GeoGebra og finn asymptotane:
d)
Løysing
Vi set nemnaren lik 0:
Vi sjekkar om teljaren blir 0 for : er ein vertikal asymptote for .
Vi sjekkar om teljaren blir 0 for : er ikkje ein vertikal asymptote for .
Vi ser på kva som skjer når grafen nærmar seg asymptoten frå
venstre side:
høgre side:
Så teiknar vi grafen med GeoGebra og finn asymptotane: