Den fjerde barnesjukdommen

Kva er den fjerde barnesjukdommen?
Den fjerde barnesjukdommen (exanthema subitum) er ein ufarleg virusinfeksjon som ofte blir kalla tredagarsfeber på grunn av det typiske forløpet med høg feber, eller roseola på grunn av det karakteristiske bleikraude utslettet som kjem etterpå.
I dag er det vanleg at smitte er mest utbreidd om våren. Dei fleste som har gått gjennom sjukdommen, utviklar immunitet som varer livet ut, men personar med nedsett immunforsvar kan få han igjen.
Symptom
Det tek vanlegvis mellom 5 og 10 dagar frå eit barn blir smitta til sjukdommen bryt ut. Barnet kan vere ofte i god form, men den høge feberen kan påverke allmenntilstanden.
Sjukdommen startar gjerne med milde symptom frå øvre luftvegar, som sår hals, lett hoste og tett nase. Etter dei milde symptoma frå luftvegane kjem ei plutseleg temperaturstigning opp mot 39–40 grader i tre dagar.
Etter tre dagar fell feberen brått, og det oppstår eit småprikkete, bleikraudt utslett på overkroppen, armane og beina. Utslettet klør sjeldan og kan i nokre tilfelle vere så svakt at det nesten ikkje synest. Merke etter utslettet blir vanlegvis borte i løpet av nokre timar eller få dagar, og dei fleste barna er heilt friske innan ei veke etter at feberen kom.
Årsaker
Sjukdommen kjem av humant herpesvirus (type 6 eller 7). Viruset smittar sannsynlegvis gjennom dropesmitte via spytt eller hoste. Smittefaren er liten fordi nesten alle større barn og vaksne er immune.
Diagnose
Legen stiller vanlegvis diagnosen ut frå det typiske sjukdomsforløpet med brått feberfall og etterfølgande utslett. Ved tvil er det mogleg å påvise viruset ved hjelp av laboratorieprøver frå spytt eller sekret i munnen.
Komplikasjonar
Den fjerde barnesjukdommen gir svært sjeldan komplikasjonar. Den plutselege feberstigninga kan likevel utløyse feberkrampar hos små barn. Krampane startar med at barnet blir stivt og får rykkingar i armar og bein. Det kan sjå skremmande ut, men er som regel ufarleg. Dersom eit barn får feberkrampar for første gong, bør lege undersøke barnet for å utelukke annan alvorleg sjukdom. I svært sjeldne tilfelle kan viruset føre til hjernehinnebetennelse eller hjernebetennelse.
Behandling
Det finst inga behandling mot sjølve herpesviruset, og infeksjonen går over av seg sjølv. Behandlinga går ut på å lindre symptom, og ein kan bruke febernedsettande middel som paracetamol ved behov.
Barnet kan gå i barnehagen når det er feberfritt og har god allmenntilstand, sjølv om utslettet framleis er synleg.
Generelle tiltak ved høg feber og utslett
Dersom barnet har høg feber, er det viktig å sørge for rikeleg med drikke og la barnet bruke lette klede. Det kan vere lindrande å bruke eit lett teppe i staden for ei tjukk dyne, og ein bør passe på at romtemperaturen ikkje er for høg.
Ein bør kontakte lege dersom
barnet har dårleg allmenntilstand
barnet får i seg for lite væske
feberen og utslettet varer meir enn éi veke
Utfordringar til deg
1. Kvifor er smittefaren liten ved den fjerde barnesjukdommen?
2. Kvifor blir den fjerde barnesjukdommen kalla også tredagarsfeber?
3. Kva virus forårsakar den fjerde barnesjukdommen?