Hopp til innhald
Nynorsk

Fag

Fagstoff
Video
Interaktivt innhald

Lokalisering og næringsliv

Har du nokon gong tenkt over kvifor kjøpesenteret ligg der det gjer? Eller kvifor mange kontor ligg sentralt i store byar? Lokaliseringsfaktorar hjelper oss å forstå kvifor butikkar, kontor og fabrikkar er der dei er.

Kva er lokalisering?

Kvar ville du plassert butikken din om du skal selje bilar? Eller kvar vil du få kleda sydd om du skal selje T-skjorter? Lokalisering handlar om kvar vil plassere butikkane, fabrikkane og kontora sine.

Det dreier seg ofte om pengar. Om du startar opp med eit nytt klesmerke, må du gjere mange val knytte til lokalisering. Er det mest lønnsamt å sy kleda i Noreg, eller er det smartare å bruke billig arbeidskraft i Vietnam? Kvar finn du gode designarar? Kva materiale skal du lage kleda av, og kvar skal du skaffe det frå? Kvar vil du selje kleda dine?

Ulike typar næringar treng ulike lokaliseringar til ulike delar av bedrifta. Nokre er avhengige av bestemde råstoff, andre treng ein bestemd type kunnskap, og atter andre treng mykje og billig arbeidskraft.

Når ei bedrift avgjer kvar dei skal plassere butikkar, kontor og fabrikkar, samanliknar dei og vurderer forskjellige lokaliseringsfaktorar.

Lokaliseringsfaktorar

Film: Lokaliseringsfaktorar

Filmen (lengde 6:51) forklarer kvifor lokaliseringsfaktorar er viktige i samfunnsutviklinga, og viser døme på lokaliseringsfaktorar.

Video: Leidar / CC BY-SA 4.0

Kva er lokaliseringsfaktorar?

Lokaliseringsfaktorar er dei tinga som avgjer kvar fabrikkar, kontor og butikkar blir plasserte. Ulike lokaliseringsfaktorar blir vurderte opp imot kvarandre, ofte med mål om størst mogleg økonomisk gevinst.

Kva lokaliseringsfaktorar som er viktigast, avheng av kva del av verdikjeda som skal lokaliserast. Det kan du lese meir om i artikkelen "Globale verdikjeder og multinasjonale selskap".

Her er nokre av dei viktigaste lokaliseringsfaktorane:

Naturressursar og klima

Tilgang på råstoff og råvarer er ofte heilt essensielt. Skal du selje fisk, må du fange fisken ein stad. Klimaet påverkar kvar råstoff og råvarer er tilgjengelege eller kan produserast.

Arbeidskraft

Tilgang på arbeidskraft er sjølvsagt viktig. Nokre bedrifter treng arbeidskraft med ein spesiell type kompetanse, mens andre bedrifter treng først og fremst billig arbeidskraft.

Infrastruktur

Mykje næringsverksemd er avhengig av god infrastruktur. Det dreier seg ofte om å raskt, enkelt og billig å få varene ut til marknaden, eller om å få kundane til butikken eller kaféen.

Energi

Både billig energi og grøn energi er viktige lokaliseringsfaktorar. Sunndalsøra, Mo i Rana, Odda og Årdal er bygd opp rundt kraftkrevjande metall- og prosessindustri. Då er tilgangen på kraft avgjerande for lokaliseringa.

Tillit og stabilitet

Nokre næringsverksemder er avhengige av føreseielege rammer og sikkerheit. Det er ofte tryggare å legge ein fabrikk eller eit kontor til eit område med høg tillit og liten sjanse for krigar eller konfliktar.

Nærleik til marknaden

Sjølv om transport er billig, er nærleik til marknaden der varene skal seljast, framleis viktig for ein del næringar. Det gjeld spesielt produsentar av ferskvarer som bakarar, kaféar og restaurantar.

Lokaliseringsfaktorar i Noreg

På kva område skårar Noreg høgt? Kva lokaliseringsfaktorar kan vi freiste med i ei global verd?

Noreg er eit samfunn med høg tillit og stabile politiske forhold. Det gjer det mindre risikabelt å lokalisere delar av verksemda i Noreg. Vi har ei høgt utdanna befolkning og mykje kompetanse innan til dømes energisektoren og havbruksnæringa. Vi har òg rike førekomstar av fleire ulike typar råstoff og råvarer og har spesielt mange energiressursar som vasskraft og olje og gass.

Du kan lese meir om kva naturressursar og råstoff vi har mykje av i Noreg, i artikkelen "Naturressursar – livsgrunnlaget vårt".

Lokalisering og berekraft

Store har mykje makt over og kan utnytte lokaliseringsfaktorar rundt omkring i verda. Kvar er det mest lønnsamt å lokalisere fabrikken, hente råstoff, plassere kontora og selje varene?

Denne tankegangen har ført til at norsk laks vart send til Kina for å bli filetert og pakka, før han vart send tilbake til Noreg igjen for å bli selt i butikken (Rapp, 2011). Viss berekraft var hovudmålet, og ikkje økonomi, hadde ikkje dette skjedd.

Multinasjonale selskap kan òg utnytte svak miljølovgiving, billig arbeidskraft og dårlege rettar for arbeidarane forskjellige stader i verda. Det kan gå ut over den sosiale og økonomiske dimensjonen ved berekraft. Arbeidarar på klesfabrikkar i Bangladesh og gruvearbeidarar i Kongo kan både ha farlege arbeidsforhold og dårlege lønningar samanlikna med vestlege klesfabrikkar og gruver.

Ulike tiltak kan styrke berekrafta

Vi kan gjere tiltak for at både klima- og miljødimensjonen, den sosiale dimensjonen og den økonomiske dimensjonen ved berekraftig utvikling skal takast betre vare på. Her er nokre døme:

Openheitslova
Den norske openheitslova frå 2022 skal sikre at store selskap respekterer grunnleggande menneskerettar og sørger for gode arbeidsforhold i heile verdikjeda. Dette bidreg til at gode arbeidsforhold blir viktigare når lokaliseringa skal bestemmast.
Miljøavgifter
CO₂-avgift og andre miljøavgifter skal gjere det dyrare å forureine og dermed meir lønnsamt å lokalisere fabrikkar på stader med god klima- og miljøhandtering.
Krav i offentlege anbod
Det offentlege i Noreg kjøper mange produkt og tenester. Når dei gjer avtalar med leverandørar, kan dei ha strenge krav, til dømes til miljøpåverknad. Dette gjer det meir attraktivt for produsentar å lokalisere dei ulike ledda i verdikjeda på stader som tek miljøet på alvor.
Støtteordningar
Økonomisk støtte kan gjere det meir attraktivt å lokalisere ulike delar av verdikjeda på stader som òg bidreg til ei berekraftig utvikling.

Desse tiltaka kan på forskjellige måtar bidra til at lokaliseringa ikkje berre blir avgjord av økonomisk lønnsemd, men òg tek omsyn til kor berekraftig ho er. Dessverre har ein del store multinasjonale selskap så komplekse verdikjeder at det kan vere vanskeleg å finne ut kvar dei forskjellige råstoffa kjem frå, og kva forhold dei er produserte under.

Mange selskap kjøper til dømes kobolt direkte frå raffineri i Kina. Det meste av kobolt kjem frå DR Kongo og blir ofte vunne ut under kritikkverdige arbeidsforhold. Men sidan kobolten blir blanda på raffineriet i Kina, veit ein ikkje nøyaktig kvar kobolten ein kjøper, kjem frå. Slike komplekse og uoversiktlege verdikjeder gjer berekraftsarbeidet vanskeleg.

Test deg sjølv

Kjelder

Rapp, O. M. (2011, 27. januar). Slik reiser laksen Norge - Kina - Norge. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/rA0kK/slik-reiser-laksen-norge-kina-norge

Relatert innhald

Skrive av Hans Græsli.
Sist oppdatert 27.04.2026