Norges Bygdekvinnelag

Historiske fakta

Dei første lokallaga blei knytte til Norges Bondelag allereie 1917. Men for å få fleire kvinner inn i organisasjonane i landbruket blei Norges Bondekvinnelag stifta som sjølvstendig organisasjon i 1946. I takt med at arbeidsoppgåvene og medlemsmassen endra seg opp i gjennom åra, endra dei namnet til Norges Bygdekvinnelag i 2002.

Laget har i dag rundt 11 000 medlemmer fordelte på 18 distriktslag og 430 lokallag.

Kva er Norges Bygdekvinnelag oppteke av?

Laget er oppteke av sosiale tiltak i bygdene og er forkjempar for kvinners økonomiske og sosiale rettar. Bygdekvinnelaget har stort politisk engasjement, og beredskap er ei av deira viktigaste kampsaker. Dei legg fram krava sine til politikarane i samband med stortingsval og lokalval.

Sentrale arbeidsoppgåver

Lokalt engasjement er viktig, og mange av bygdekvinnelaga er aktive i å spreie informasjon og arrangere kurs. Sånn ønsker dei å styrke samhaldet i lokalsamfunna og auke kunnskapen om matkultur, helse og beredskap.

Her er nokre døme:

• Gratis skulemåltid: Nokre bygdekvinnelag bidreg med skulemåltid og lagar mat med elevane på skulen. Nokre lag arrangerer òg temadagar om mattradisjonar og tradisjonshandverk for skular eller skuleklassar.

• Kursverksemd: Bygdekvinnelaga held kurs for vaksne i praktisk kunnskap som husflid, tradisjonsmat og handverk.

• Likestilling: Bygdekvinnelaga arbeider for økonomisk og sosial likestilling for alle kvinner og for å integrere innvandrarkvinner i bygdene.

• Internasjonal kvinnesolidaritet med vekt på likeverd: Bygdekvinnelaget samarbeider med Utviklingsfondet og har eit utviklingsprosjekt i Guatemala der dei arbeider for å skape betre liv for kvinner og barn.