Norges Bygdekvinnelag

Historiske fakta

De første lokallagene ble tilsluttet Norges Bondelag allerede 1917. Men for å få flere kvinner inn i landbrukets organisasjoner ble Norges Bondekvinnelag stiftet som selvstendig organisasjon i 1946. I takt med at arbeidsoppgavene og medlemsmassen endret seg opp i gjennom årene, endret de navnet til Norges Bygdekvinnelag i 2002.

Laget har i dag rundt 11 000 medlemmer fordelt på 18 distriktslag og 430 lokallag.

Hva er Norges Bygdekvinnelag opptatt av?

Laget er opptatt av sosiale tiltak i bygdene og er forkjemper for kvinners økonomiske og sosiale rettigheter. Bygdekvinnelaget har stort politisk engasjement, og beredskap er en av deres viktigste kampsaker. De legger fram kravene sine til politikerne i forbindelse med stortingsvalg og lokalvalg.

Sentrale arbeidsoppgaver

Lokalt engasjement er viktig, og mange av bygdekvinnelage er aktive i å spre informasjon og arrangere kurs. Sånn ønsker de å styrke samholdet i lokalsamfunnene og øke kunnskapen om matkultur, helse og beredskap.

Her er noen eksempler:

• Gratis skolemåltid: Noen bygdekvinnelag bidrar med skolemåltider og lager mat med elevene på skolen. Noen lag arrangerer også temadager om mattradisjoner og tradisjonshåndverk for skoler eller skoleklasser.

• Kursvirksomhet: Bygdekvinnelagene holder kurs for voksne i praktisk kunnskap som husflid, tradisjonsmat og håndverk.

• Likestilling: Bygdekvinnelagene arbeider for økonomisk og sosial likestilling for alle kvinner og for å integrere innvandrerkvinner i bygdene.

• Internasjonal kvinnesolidaritet med vekt på likeverd: Bygdekvinnelaget samarbeider med Utviklingsfondet og har et utviklingsprosjekt i Guatemala der de arbeider for å skape bedre liv for kvinner og barn.