Hvordan kan du som lærer jobbe med psykisk helse i klasserommet?

Vi har alle en psykisk helse, og som en trygg voksenperson kan du som lærer i stor grad bidra til å fremme den psykiske helsen til elevene. Å arbeide med psykisk helse i klasserommet er ikke det samme som å være terapeut. At du tar opp temaet, betyr mye for alle elevene dine, uansett hva dere måtte snakke om, og hvordan dere gjør det.

Du kan legge til rette for at elevene arbeider med psykisk helse i klasserommet uten at du skal være en ekspert som sitter på alle fasitsvar. Å lese tekster, se filmer og reflektere sammen eller løse oppgaver knyttet til psykisk helse, vil i seg selv øke elevenes kunnskap og bevissthet om temaet. Kunnskap om psykisk helse fremmer god psykisk helse (Andersen, 2016). Velg temaer innenfor psykisk helse du føler deg komfortabel med å snakke om, og gjerne noe du tror kan treffe klassen din. Eksempler kan være stress, kjærlighetssorg, ensomhet eller det å grue seg for å holde framføringer. Ha fokus på at livet svinger for alle mennesker, og at det finnes hjelp å få både på og utenfor skolen.

Det forventes ikke at du som lærer skal snakke om psykiske lidelser eller alvorlige temaer, som for eksempel selvmord. Samtidig kan det være nyttig å vite at bare det å tematisere psykisk helse i klasserommet, har vist seg å kunne ha en selvmordsforebyggende effekt (Wasserman et al., 2015).

Som lærer har du god kjennskap til ulike pedagogiske virkemidler. Det anbefales at undervisningen legges opp med fokus på dialog. Gode diskusjoner kan bidra til varig effekt på holdninger og gi elevene større motstandskraft (Andersen, 2016). Film og musikk kan være gode inngangsporter til å arbeide med psykisk helse. Å la elevene se kortere eller lengre filmsnutter, som de kan reflektere rundt eller løse oppgaver knyttet til, er en undervisningsform mange lærere og elever trives med når de arbeider med psykisk helse.

Svært mange sangtekster kan knyttes til nettopp psykisk helse på ulike måter. Innholdet trenger ikke bare være relatert til vanskelige temaer, men kan også gjerne være knyttet til helsefremmende aspekter. Eksempler på låter som berører psykisk helse, er "Alene sammen" av Emelie Hollow, "Smilet i ditt eget speil" og "Bak fasaden" av Chris Holsten og "Håper du har plass" av Cezinando.

Å jobbe med psykisk helse i klasserommet betyr ikke at verken elever eller lærer skal måtte dele private historier i klasserommet. Mange elever setter likevel pris på at en lærer deler noe som er personlig, uten at dette trenger å være av privat karakter. Det er selvfølgelig også greit om du ikke ønsker å dele noe fra eget liv. Du skal selv være komfortabel med det du eventuelt velger å fortelle, og kjenne på egne grenser. Eksempler kan være opplevelser som ligger noe tilbake i tid, for eksempel å dele at du selv opplevde kjærlighetssorg som ungdom eller kjente på stress og engstelse knyttet til eksamener da du var student. Du trenger ikke å gå i dybden på det du eventuelt måtte velge å dele. Det viktigste er å formidle at livet ikke går på skinner for noen, og hva som kan være til hjelp for å få det bedre.

Alle mennesker bærer med seg forskjellig bagasje, også elevene i klasserommet ditt. Statistisk sett sitter det elever med svært forskjellige erfaringer og helseplager i klasserommet. Vi mennesker er ulike når det kommer til hvordan vi forholder oss til tanker, følelser og relasjoner. Noen elever har vokst opp med gode rollemodeller hjemme og fått mye veiledning og støtte fra voksne i møte med krevende situasjoner. Andre elever har liten erfaring med å bli sett, møtt og forstått når de har hatt det vanskelig. Noen kan ha utviklet destruktive mestringsstrategier som følge av å ha måttet stå alene uten voksenstøtte i overveldende situasjoner. Husk at elevene dine ikke nødvendigvis har fortalt deg om en vanskelig livssituasjon eller belastende hendelser, selv om du har spurt om dette på et tidligere tidspunkt.

Noen ungdommer har dessverre blitt utsatt for ulike former for vold eller overgrep av voksne eller jevnaldrende. Slike erfaringer er spesielt skadelige dersom de er påført av noen som skulle hatt i oppgave å beskytte eller ta vare på den unge. Rundt halvparten av ungdommer som har vært utsatt for slike hendelser, har aldri fortalt dette til noen (Hafstad og Augusti, 2019). Samtidig spiller ulik personlighet, sårbarheter og hjernens modning inn på hvordan ungdommer mestrer motgang og håndterer vanskelige tanker og følelser.

Vær ydmyk med tanke på at du ikke vet alt om hva elevene dine har opplevd, eller hvordan den psykiske helsen deres er. Vær varsom med for bastante holdninger knyttet til psykiske lidelser eller plager, spesielt hvis disse først og fremst er dine egne. Et eksempel på et utsagn som kan være uheldig, er: "Det er bare å tenke positivt, så får du det bedre."

Humor kan være et fantastisk virkemiddel i undervisningen, men det kan også lande feil. Som ved bruk av all annen humor kan det være en god huskeregel å ikke sparke nedover. Å tulle med psykiske plager eller lidelser kan være morsomt eller befriende dersom det kommer fra en som selv har strevd psykisk, men oppleves nedlatende hvis det kommer fra noen som ikke selv har kjent en slik lidelse på kroppen.

Den vennlige humoren er gjensidig og anerkjennende, og kan bidra til å skape trygge og gode miljøer (Flaten, 2023). Å appellere til det allmennmenneskelige, eller bruke deg selv som eksempel, kan virke avvæpnende overfor elevene. Det kan for eksempel være å tematisere hvor vanskelig det er for oss mennesker å gjøre det vi vet er bra for oss, også når det kommer til psykisk helse. Enten vi er voksne eller ungdommer, vil de fleste kjenne seg igjen i at det kan være fort gjort å sitte lenge oppe og se på tv, selv om vi vet at "det er viktig å prioritere søvn".

Ta vare på deg selv

Omsorgstretthet

En skolehverdag kan ofte være preget av et høyt tempo og mange ulike arbeidsoppgaver. Det kan være lett å glemme å ta vare på seg selv. Kanskje kan det å skulle tematisere psykisk helse i klasserommet overfor elevene dine, også være en bevisstgjøring for deg selv på hvordan du har det.

Mange lærere kan oppleve et gap mellom opplevd ansvar og kompetanse når det kommer til elevers psykisk helse (Ekornes, 2019). Flere strekker seg langt for å hjelpe elever som strever, og kan samtidig kjenne på et krysspress knyttet til å ivareta enkeltelever og klassen i sin helhet. Følelsen av utilstrekkelighet over tid kan føre til negative tanker om seg selv, sin egen kompetanse eller innsats. Det kan også være at vi begynner å plassere skyld på "alle der ute" som ikke gjør nok.

Omsorgstretthet kan oppstå i alle yrker der det arbeides med mennesker, og handler blant annet om at evnen til å ta innover seg andres problemer, reduseres. Omsorgstretthet kan merkes som ulike symptomer. Kanskje kjenner du på økt slitenhet, søvnvansker, irritabilitet eller engstelse. Omsorgstretthet kan være et forstadium til utbrenthet. Søk hjelp hvis du har kjent på dette over tid.

Selvivaretakelse

For å unngå omsorgstretthet er det viktig å søke veiledning og støtte fra gode kolleger, som medlærere, helsesykepleier eller rådgiver. Selvivaretakelse er ikke bare den enkeltes ansvar, men noe som henger tett sammen med ivaretakende systemer og et støttende fellesskap på arbeidsplassen.

Bevisstgjør lederen din på utfordringer du opplever i arbeidshverdagen din. Hvor går tålegrensen din? Du skal ikke stå alene med ansvaret for tilrettelegging for elever som har psykiske utfordringer. Selvivaretakelse handler også om stressmestring. Gode pauser og nok hvile er avgjørende for å fungere i hverdagen. Hvis du ikke tar vare på deg selv, er det vanskelig å ta vare på elevene dine.

På VIP Psykisk helse i skolen under fanen "For lærere – Vestre Viken HF" kan du finne mer informasjon om omsorgstretthet og selvivaretakelse i læreryrket.

Det finnes mange ulike måter å tematisere psykisk helse i klasserommet på. Siden det finnes så mange ulike innfallsvinkler til psykisk helse, kan det være lurt å ta utgangspunkt i det elevene i klassen din er opptatt av. Ved å jobbe med disse temaene, kan du få en sterkere relasjon til elevene, skape et tryggere og mer inkluderende klassemiljø og bidra til at ungdommene får en bedre psykisk helse.