Tanker og psykisk helse

Det er lett å tro at du er alene om å ha rare, slitsomme eller negative tanker, men det er du ikke. Det er for eksempel ganske vanlig å ha seksuelle fantasier vi aldri ville levd ut i virkeligheten, eller å tenke veldig mye på hvordan andre oppfatter oss. Noen ganger kan det føles som om tankene bare strømmer på, uten at vi klarer å stoppe dem. Vi kaller gjerne dette for "tankekjør".

De fleste av oss har erfart at det ikke bare er å "bestemme" seg for å tenke på en viss måte. Hvordan vi tenker, påvirkes av flere ting – blant annet dagsformen vår, personligheten vår, og hva vi har opplevd i livet. Hvis du for eksempel har opplevd å bli mobbet på skolen eller fått mye kritikk hjemme, er det ikke rart om nedsettende eller vonde kommentarer fra andre blir en del av dine egne tanker. Hvis det videre fører til at du gjentatte ganger tenker kritisk om deg selv, blir det et mønster. Et slikt negativt tankemønster kan være skadelig for selvfølelsen vår over tid.

På samme måte vil det også falle seg lettere for personer som har fått mye ros og anerkjennelse å nettopp tenke på en slik oppløftende måte om seg selv og livet generelt. Noen har for eksempel fått mye hjelp hjemme, eller gjennom en idrett, i å øve seg på å tenke positivt i møte med utfordrende situasjoner.

I noen perioder av livet kan vi oppleve at vi har mange vonde tanker om oss selv, og at vi uten å være bevisste på det bruker mye tid på bekymring eller grubling. Bekymring er knyttet til ting som kan skje i framtida, mens grubling handler mer om det som har skjedd tidligere. Ofte kommer grubletankene igjen og igjen når vi har tid og ro rundt oss, som rett før vi skal sove.

Hvis noe vanskelig har skjedd i livet ditt, for eksempel at du har kranglet med en venn, er det ikke uvanlig å gruble over hva du kunne gjort annerledes, eller hvorfor ting ble som de ble. Det er en naturlig del av det å være menneske å prøve å forstå seg selv og andre på denne måten. Ofte vil grubletanker gå over av seg selv. Andre ganger kan vi oppleve at disse tankene stjeler mye energi og fokus over tid uten å hjelpe oss. Du kan lese mer om dette i artikkelen "Tankefeller" .

Som med alt annet i livet blir du ikke god i noe nytt uten å øve. Litt forenklet kan vi si at de tankemønstrene vi ofte havner i, blir som "motorveier" i hjernen vår. Disse veiene er raske, og det kan være vanskelig å komme seg over på en "sidevei". Å øve seg på å tenke annerledes vil til å begynne med være som å tråkke opp en helt ny sti. Men jo flere ganger vi går den, jo tydeligere vil stien bli.

Vi fører alle en indre dialog med oss selv hele tiden. Måten vi tenker om ulike hendelser på, vil også kunne påvirke hvordan vi føler, og hvordan vi oppfører oss i ulike situasjoner (Berge, 2008). Samtidig vil det være slik at følelser også kan påvirke hvordan vi tenker. Det finnes ikke et fasitsvar på om det er tankene eller følelsene som kommer først, dette avhenger ofte av situasjonen.

ABC(D)-modellen (Berge, 2008) er en måte å forstå sin egen indre dialog på og viser samtidig hvordan vi kan skille mellom hva som er tanker, følelser og selve situasjonen.

1. Hendelsen er det som faktisk skjer i en situasjon.

2. Tankene er hva du tenker om situasjonen – din egen fortolkning. Du kan ha mange tanker som går gjennom hodet samtidig.

3. Følelsene er det du føler som dukker opp, for eksempel tristhet, misunnelse, glede eller frykt.

4. Alternative tanker til B er andre måter å tenke om situasjonen på.

Eksempel:

Caroline har lagt merke til at bestevenninna hennes har begynt å være mye sammen med ei annen jente i klassen. De ler ofte når de snakker sammen, og det virker som at de har det gøy. Caroline tenker at det må være fordi hun selv er kjedelig å være sammen med, og begynner etter hvert å føle seg trist og usikker. Hun begynner også å trekke seg mer unna bestevenninna si.

I dette tilfellet får Caroline noen tanker om hvorfor bestevenninna oppfører seg som hun gjør, uten at hun har sjekket ut om dette stemmer eller ikke. Det kan være mange årsaker til at Caroline får slike tanker. Kanskje har hun opplevd å bli avvist av en venn tidligere. Selv om tankene i seg selv kan være forståelige, vil de uansett ikke være til hjelp for Caroline. De vil i stedet føre til vonde følelser og en endring i oppførselen hennes. Dersom vi skal bruke ABC(D)-modellen på Carolines situasjon, kan det se slik ut:

1. Hendelsen: Bestevenninna har fått en ny venn.

2. Tankene: Jeg er en kjedelig person. Det er ikke vits i å prøve å snakke med venninna mi om hvordan jeg har det. Nå er vennskapet over.

3. Følelsene: Trist, usikker, ensom

4. Alternative tanker til B: At bestevenninna mi har fått en annen venn, trenger ikke å bety at det er noe feil med meg. Det er jo hyggelig å bli kjent med flere. Kanskje jeg skal gå bort og snakke med dem?

I Carolines tilfelle vil de alternative tankene (D) mest sannsynlig føre til noen ganske andre følelser og handlinger enn det som er tilfellet ved de første negative tankene vil (B). Dersom hun tenker de alternative tankene, er det mindre sannsynlig at hun vil føle seg trist, usikker og ensom. De alternative tankene vil også føre til at hun tar kontakt med de andre framfor å trekke seg unna.