Hopp til innhold

Fagstoff

Nektarin

Nektarin er en nær slektning av fersken, men i motsetning til fersken har nektarin glatt skall. Den er vanligvis noe mindre enn fersken. Som fersken tilhører også nektarin samme plantefamilie som plommer, mandler og aprikos, og kommer opprinnelig fra Kina.
Hele og halve nektariner på et bord. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Selve navnet har den fått etter nektar, som anses å være «gudenes drikk», siden den har så god smak.

Frukten dyrkes over store deler av verden og finnes i mange varianter. Skallet er rødlig med gult skjær. Fruktkjøttet er gult og inneholder en stor kjerne i midten. Avhengig av sort er kjernen lettere eller vanskeligere å fjerne. Smaken er noe sterkere og mer aromatisk enn hos fersken.

Bruksområde

Bakt nektarin med mascarpone. Foto.

Nektarin spises naturell, alene som mellommåltid eller som dessert. Frukten passer også godt til fruktsalat og som tilbehør til varme retter. Nektarin kan også brukes til fyll i kaker og til kompott.

Næringsinnhold

Nektarin er kalorifattig. Frukten inneholder mye A-vitamin og noe mineraler.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Kvalitetskrav

Nektarin er en svært ømfintlig frukt og får lett skader ved trykk og støt. Pass derfor på at frukten er hel og uten sprekker eller mørke flekker. Skallet skal være glatt. Spisemoden frukt gir lett etter for et svakt trykk. Håndter frukten svært forsiktig for å beholde kvaliteten.

Lagring

0–2 °C. En moden nektarin har noe kortere holdbarhet enn en umoden frukt. Pass på at nektarin oppbevares så lavt ned mot 0 °C som mulig. Pass på at frukten ikke blir våt, da dette raskt kan ødelegge skallet og framskynde mugg.

CC BY-NC-NDRettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 17.04.2020

Læringsressurser

Steinfrukter