Hva vil du finne ut når du spør folk som er helt forskjellig fra deg selv? Hva er det egentlig som er vanlig eller uvanlig blant ulike grupper av mennesker? Noe av det mest spennende med et forskningsprosjekt er å bevege seg ut i samfunnet og finne ut hvordan det faktisk ser ut.
En vitenskapelig undersøkelse av samfunnet er basert på en systematisk innsamling av opplysninger og informasjon. De opplysningene, kjensgjerningene, meningene eller observasjonene du samler inn, kalles data. Du kan samle inn data på flere forskjellige måter, og du kan også kombinere de ulike innsamlingsmetodene.
Forskningsetikk
Når du skal samle inn data må du huske på at:
- Du må behandle deltagerne med respekt og for eksempel akseptere at de ikke ønsker å svare på enkelte spørsmål.
- Du bør unngå å spørre om sårbare temaer som for eksempel seksuelt misbruk og vold i nære relasjoner.
- De som deltar skal være anonyme og svarene deres skal behandles konfidensielt.
Metoder for innsamling av kvantitative data
Registerdata
I Norge har vi mye relevant statistikk og forskning på befolkningen som du kan bruke som data i din undersøkelse. Fordelene med å bruke eksisterende statistikk er at den ofte er basert på sannsynlighetsutvelging og slike data kan det være vanskelig å samle inn selv. Ulempen er at eksisterende statistikk og forskningsmateriale kanskje ikke passer til din problemstilling. Du må også forsikre deg om at de dataene du har funnet fram til, er pålitelige.
Hvor kan du finne data og statistikk?
Spørreundersøkelser
I en spørreundersøkelse har du laget alle spørsmålene på forhånd. Du kan gjennomføre undersøkelsen som et personlig intervju der du selv stiller spørsmålene og noterer svarene. Du kan også la deltakerne selv lese spørsmålene og fylle ut svarene i et skjema, på nett eller på epost. Det sparer deg for tid, men husk at undersøkelsen da ikke bør være for lang.
Når du skal formulere spørsmålene i undersøkelsen, kan du velge mellom åpne og lukkede spørsmål. Lukkede spørsmål har ferdig formulerte svaralternativer. For eksempel: Hvor ofte har du drukket alkohol den siste uken: a) Ingen ganger b) Én gang c) To til tre ganger d) Flere enn fire ganger. I åpne spørsmål har du ingen faste svaralternativer, og de du spør må selv formulere svaret.
Fordelen med ferdig formulerte svaralternativer er at det blir lettere å analysere og sammenligne svarene til mange personer. Fordelen med å stille åpne spørsmål er at du kan få flere forskjellige svar, og svar du kanskje selv ikke har tenkt på som alternativer. Du har imidlertid ikke de samme mulighetene til å stille oppfølgingsspørsmål i en spørreundersøkelse som i et kvalitativt intervju.
Tips til strukturerte spørreundersøkelser
- Start med enkle spørsmål.
- Still konkrete spørsmål.
- Still klare spørsmål som ikke kan tolkes på ulike måter.
- Still bare ett enkelt spørsmål om gangen. Ikke spør om flere ting i samme spørsmål.
- Bruk enkelt språk. Unngå fremmedord og fagbegreper som kanskje er ukjente for deltakerne.
- Still nøytrale spørsmål. Unngå ledende spørsmål som lokker dem du spør til å gi bestemte svar.
- Svaralternativene bør være gjensidig utelukkende, slik at en bare kan svare på ett alternativ.
- Still gjerne åpne spørsmål i tillegg til de ferdig formulerte alternativene.
- Gå grundig gjennom spørreskjemaet før du starter.
- Sjekk at alle spørsmålene er tilpasset problemstillingen.
- Gjennomfør gjerne et testintervju med et par deltakere for å kvalitetssikre spørsmålene i spørreskjemaet.
Programmer for innsamling og analyse av data
Det finnes mange dataprogrammer som kan hjelp deg å samle inn intervjudata og analysere dataene etterpå.
Eksperiment
I et eksperiment undersøker en sammenhenger ved å endre en enkelt faktor i en situasjon. Eksperimenter er vanlige i psykologi, men ikke like vanlig i sosiologi og sosialantropologi. I et eksperiment må en ha kontroll over alle relevante faktorer, og det er ofte vanskelig i virkelige sosiale situasjoner. Det er også en forskningsetisk utfordring at deltakerne ofte ikke får vite hva slags undersøkelse de deltar i på forhånd.
Et eksempel på et eksperiment for samfunnsfag var at en samfunnsforsker som ville undersøke diskriminering, sendte ut helt like jobbsøknader til en rekke utlyste jobber. I halvparten av søknadene brukte han typisk norske navn og i den andre halvdelen typiske pakistanske navn. På den måten avdekket han at norske arbeidsgivere foretrakk søkere med typisk norske navn.
Relatert innhold
Kilder
Andersen, G. (2008). Innsamling og bearbeiding av empiri. Hentet fra https://holbergprisen.no/nb/holbergprisen-i-skolen/3-innsamling-og-bearbeiding-av-empiri
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget.
Johannessen, A.,Tufte, P.A., Christoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5 utg.) Oslo: Abstrakt forlag.
Melvær, K. (2014). Forskning for forskerspirer. Hentet fra https://holbergprisen.no/sites/default/files/2019-11/Forskning%20for%20forskerspirer%202019_ALT_mindre.pdf
Schiefloe, P.M. (2019). Mennesker og Samfunn (3. utg.) Oslo: Vigmostad & Bjørke.