Fordeler og ulemper
Fordelen med spørreskjemaer er at en kan stille de samme spørsmålene til mange personer. Ulempen er at en ikke kan innhente utdypende opplysninger eller ha en dialog med informantene. Derfor er det viktig at forskeren legger ned en del arbeid i å lage gode spørsmål.
Hvordan utformer dere et godt spørreskjema?
Det er krevende å lage gode spørreskjemaer. En kommuniserer som regel kun skriftlig med respondentene. Dere bør bruke enkle og korte spørsmål som er formulert så presist at respondenten vet hva hun svarer på. Unngå også omtrentlige begreper som lite eller mye. Presisér spørsmålet, skriv for eksempel "en gang i uka", "to til tre ganger i uka" og liknende.
Dersom et spørsmål kan oppfattes på flere måter, er det et dårlig spørsmål. Da vet dere ikke sikkert hva respondenten mente med svaret sitt, og informasjonen kan vanskelig brukes i det videre arbeidet.
Utgangspunktet for spørreskjemaet er problemstillingen. Dere skal lage spørsmål som gir dere informasjonen dere trenger for å svare på problemstillingen. Derfor bør dere tenke på hvordan spørsmålene kan brukes i analysen. Vi kan si at problemstillingen skal gjøres målbar gjennom de spørsmålene dere stiller.
Tenk deg at gruppa di skal undersøke skolematvaner blant elevene på skolen. For å få informasjonen dere trenger, må dere spørre elevene. Dette kan gjøres på mange forskjellige måter, men noen måter er bedre enn andre.
Det vil for eksempel være lite lurt å spørre elevene bare om de har gode eller dårlige skolematvaner. Dette vil jo ikke gi noe informasjon om matvanene de faktisk har. I tillegg kan det godt hende at elevene har svært ulike oppfatninger av hva som er en "god" og "dårlig" vane.
Gruppa bestemmer seg derfor for å stille en rekke konkrete spørsmål om hva elevene spiser og drikker, om maten medbringes eller kjøpes, og hvor den eventuelt blir kjøpt. Dere bestemmer dere også for å spørre hvor ofte elevene spiser eller drikker noe, målt i gjennomsnitt pr. uke.
Operasjonalisering
På denne måten legger gruppa opp til at egenskapen "skolematvaner" blir målt på en bestemt måte. Vi sier gjerne at de egenskapene de undersøker, blir operasjonalisert. Å operasjonalisere betyr nettopp å gjøre en egenskap målbar. Det er viktig at dere tenker gjennom hva et spørsmål egentlig måler.
Spørsmål med faste svarkategorier
Den vanligste spørsmålstypen i spørreskjemaer er spørsmål med faste svarkategorier. Svarene som kan gis, er da formulert av forskeren, og respondenten blir bedt om å sette et kryss eller en ring rundt svaret sitt.
- Hvor mange dagene i uka har du med deg matpakke på skolen?
□ aldri
□ en til to ganger i uka
□ tre til fire ganger i uka
□ hver dag
Det er viktig at slike spørsmål er enkle og formulert slik at de ikke kan misforstås. Videre bør som regel svarkategoriene være gjensidig utelukkende slik at det kun er mulig å krysse av på ett alternativ.
Skaleringsspørsmål
Dere kan også bruke skaleringsspørsmål. Her er svaralternativene gradert langs en skala. Et eksempel er spørsmål der en ber respondentene oppgi hvor enige de er i en påstand, eller hvor sterkt de føler for noe. En slik skala er ment å måle styrken på en holdning eller opplevelse som respondenten har. Ofte kan det være lurt å forklare for respondentene hvordan de skal svare på slike spørsmål, slik det er gjort i eksemplet nedenfor:
Vi er interessert i å vite hvordan folk stort sett trives i den jobben de har. Det kan avhenge av flere forhold, men noe er man mer fornøyd med enn andre ting.
Tenk deg en skala med verdier fra 0 til 7, som måler tilfredshet. Laveste verdi 0 betyr at du er svært utilfreds og 7 betyr at du er svært tilfreds, 3 står for noe mer utilfreds enn tilfreds, mens 4 står for noe mer tilfreds enn utilfreds.
Åpne spørsmål
Dere kan også bruke spørsmål der respondenten selv formulerer svaret. Fordelen med denne typen spørsmål er at dere da kan få informasjon om forhold som ikke lar seg omgjøre til faste svaralternativer. Ulempen er at det er arbeidskrevende å gruppere svarene i ulike kategorier, og det er vanskeligere å bruke svarene i statistiske analyser.
Vi vil likevel anbefale at dere bruker denne spørsmålstypen. Informasjonen dere får, kan som regel brukes som et tillegg til den statistiske analysen og hjelpe dere til å tolke svarene på de andre spørsmålene. I tillegg gir dere respondentene mulighet til å kommentere spørsmålene de blir stilt. Bruk gjerne hvorfor-spørsmål eller be respondenten begrunne svaret. Dersom dere tar opp flere temaer i spørreskjemaet, kan det kanskje passe med et slikt åpent spørsmål som avslutning på hvert tema.
Hvilken rekkefølge skal spørsmålene stå i?
I starten av spørreskjemaet, eller i et eget følgebrev, skal dere informere om hvem som utfører undersøkelsen og hva som er formålet med den. Her skal dere også forklare hvordan skjemaet skal fylles ut. Informér også om at alle svarene blir behandlet anonymt. I de fleste tilfellene bør dere også sette en svarfrist.
Det er lurt å tenke gjennom rekkefølgen på spørsmålene i skjemaet. Vi anbefaler å starte med enkle faktaspørsmål, for eksempel om alder, kjønn, bosted og så videre. Et spørreskjema bør heller ikke være for langt, vurdér derfor hvor mye tid som trengs for å svare på spørsmålene.
Dere bør teste ut det ferdige spørreskjemaet på noen få personer. På den måten kan dere luke vekk uheldige formuleringer og enklere se hvilke spørsmål som er unødvendige og hvilke som mangler.
Hvordan gjennomfører dere en spørreundersøkelse?
Dere har mange muligheter når dere vil gjennomføre en spørreundersøkelse:
- direkte utdeling og innsamling
- utsending og innsamling per post eller e-post
- telefonintervjuer
- nettbaserte spørreundersøkelser
Dere kan for eksempel dele ut spørreskjemaer direkte i en skoleklasse og samle dem inn igjen når de er utfylt. Dette er en rask og effektiv metode, som også har den fordelen at respondentene kan be om hjelp dersom det er spørsmål de opplever som uklare.
Til sammenlikning krever det betydelig mer tid og penger å sende ut en spørreundersøkelse i posten. Her må dere regne med at det tar flere uker før dere får svar, dessuten bør dere legge ved ferdig frankerte konvolutter. Det er som regel en høyere andel som velger å la være å svare på skjemaet enn ved direkte utdeling. Det kan være mange gode grunner for å velge en spørreundersøkelse per post, men da må dere sette av tid og ressurser til dette.
Andre innsamlingsmåter kan være telefonintervju, e-post og nettbaserte spørreundersøkelser. Bruker dere telefonintervju, kan dere også fylle inn svarene direkte på et skjema på pc slik at de lettere kan bearbeides videre.
Nettbaserte undersøkelser kan være en effektiv innsamlingsmåte dersom dere har kompetanse til å lage et slikt spørreskjema. En ting dere da må tenke gjennom, er hvordan dere kontrollerer hvem som svarer på undersøkelsen. En undersøkelse som ligger åpent tilgjengelig på nettet, kan hvem som helst svare på. Dette er uheldig siden dere da ikke lenger har kontroll over utvalget.