Hvilket parti skal jeg stemme på?
Når du skal velge parti å stemme på, tar du hensyn i to retninger: Du stemmer på det partiet som best ivaretar dine interesser, og som samtidig ivaretar fellesskapets interesser. En velger skal altså ikke bare tenke på seg selv, men også på samfunnet rundt seg og på miljøet.
Når du skal finne ut hva de ulike partiene står for, og hva de mener er viktige saker å arbeide for, er dette informasjon som du finner i partiprogrammene. Men det er ikke gjort i en håndvending å lese disse skikkelig. Her er noen tips om hvordan du på en litt enklere måte kan finne ut hvem du er enig med:
- Følg med i radio, TV og aviser. Flere medier satser stort inn mot stortingsvalget for å nå de unge. Blant annet vil NRK ha en stor satsing i P3.
- Følg med i debattene på tv. Her kommer det som regel ganske tydelig fram hva de ulike partiene mener i aktuelle saker. De legges ut på nettet etter sending, og her kan du naturligvis spole fram til de interessante temaene.
- Følg med på de sosiale mediene. De politiske partiene tar i bruk sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram i stadig større omfang. Videoer på Facebook blir valgkampens vinner, spår medieforskere. Også mediene tar i bruk sosiale medier i større grad.
- Hvilke saker vurderer du som viktige og hvorfor? Sjekk hva de ulike partiene mener om akkurat disse sakene. Du kan gå inn på nettstedet til hvert parti, finne partiprogrammet og lese der. Eller du kan finne alle partiprogrammene på nettstedet til NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Se lenke). De fleste partiprogrammene er delt inn i tema med overskrifter, så du trenger ikke lese hele programmet for å finne det du er interessert i. Et alternativ er å spørre de partirepresentantene som du treffer i valgkampen, på skolen eller på gaten.
- Delta i debatten. Stadig flere engasjerer seg i den politiske debatten på nettet. Ikke minst gjennom sosiale medier. Hvorfor ikke invitere venner på Facebook til en politisk debatt eller som et sted å spørre hvilket parti du skal stemme på?
Husk at alle partiene kjører fram "salgbare" saker i valgkampen. De selger "valgflesk" for å få stemmer. Det er ikke nok å sjekke valgflesket når du skal bestemme deg. Du må være kritisk. Når et parti for eksempel vil "fjerne formueskatten" eller "bevilge mer penger til skole", må du stille deg spørsmålet: På bekostning av hva?
Politikk handler i stor grad om bruk av penger, fellesskapets penger. Inntektene er de summene som kommer inn gjennom skatter og avgifter. Utgiftene finansierer alle fellesgodene: gratis utdanning, billig lege, politi som holder orden, veier, sykehus, støtte til næringer som skaper arbeidsplasser, sosialhjelp og lønn til dem som blir syke eller uføre, og så videre. Dette er altså et regnskap som skal balansere (statsbudsjettet). Politikerne kan ikke planlegge å bruke mer skattepenger enn det de har planlagt å få inn. Partiene er uenige om hvor mye av folks penger som skal gå til fellesgoder, og hvor mye de selv skal få bruke som de vil – med andre ord: hvor høyt skattenivå vi skal ha.
Vi har ulike akser i politikken som vi kan plassere de ulike partiene på. For eksempel har vi tradisjonelt hatt en akse som går fra venstre til høyre. Her har vi kunnet plassere de ulike partiene etter i hvilken grad de er sosialistiske (til venstre) eller ikke-sosialistiske/konservative (til høyre). Det er ikke så lett å plassere alle partier på en slik akse lenger, for både samfunnet og partiene endrer seg stadig. Men fremdeles er det slik at vi finner partier som Høyre og FrP på høyresiden av denne aksen og Arbeiderpartiet, SV og Rødt på venstresiden. Mellompartiene befinner seg i mellomfeltet. Her finner vi Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. De ulike partiene forbindes også med hver sine farger. De som bruker blått, er ikke-sosialistiske partier. De som bruker rødt, er partier som vi finner på venstresiden. Grønt brukes mest av partier med miljøprofil.
Det er flere politiske skillelinjer mellom partiene. En slik skillelinje går på balansen mellom offentlig og privat virksomhet og økonomisk utjevning. En annen skillelinje er spørsmålet om kristen tro og moral. De siste tiårene har det dukket opp to nye skillelinjer mellom partiene. Den ene er synet på økonomisk vekst og vern av natur og miljø og den andre er knyttet til synet på innvandring, u-hjelp og lov og orden. Så spørsmålet er hvor du selv vil plassere deg i forhold til disse politiske skillelinjene og hvilke partier som mener hva i forhold til de.
Du kan bare stemme på ett parti. Du må selv finne ut hvilke saker som er viktige for deg og ut fra det finne ut hvilket parti som passer. Godt valg!
Nyttige linker:
Relatert innhold
Politiske skillelinjer, eller konfliktlinjer, er varige og grunnleggende motsetninger i samfunnet og blant velgerne.