Organisasjonstyper
Vi har to hovedtyper av organisasjoner. Den ene er interesseorganisasjoner. Det er er organisasjoner som ivaretar medlemmenes materielle eller økonomiske interesser. De viktigste her er arbeidstagerorganisasjonen Landsorganisasjonen i Norge (LO) med over 900 000 medlemmer og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som representerer bedriftene i det private næringslivet. Elevorganisasjonen er også en interesseorganisasjon. Arbeidstakerorganisasjonene jobber for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene sine ved å påvirke politikere og staten.
Den andre hovedtypen er ideelle organisasjoner, som kjemper for ideelle verdier. Det kan for eksempel være en bestemt tro eller bestemte holdninger. Eksempler på slike organisasjoner er miljøvernorganisasjoner som Natur og Ungdom, humanitære organisasjoner som Redd Barna, idrettslag, musikkforeninger og ulike religiøse foreninger.
I tillegg har vi såkalte adhocorganisasjoner. Det er organisasjoner som er dannet som følge av folks engasjement i en spesiell sak over et begrenset tidsrom.
Påvirkningskanaler
Det er mange måter de ulike organisasjonene kan påvirke politikken på:
Gjennom formelle kanaler.
Organisasjonene kan bli representert i styrer, ulike råd og utvalg og i komiteer. Her kan de få lagt fram sine synspunkter. De kan også være høringsinstanser i saker som de offentlige myndighetene kommer med. Det er fast praksis at departementene sender viktige saker ut til høring før sakene blir avgjort eller sendt til Stortinget. Det vil si at de som blir berørt av en sak, eller som har spesiell kunnskap om den, får anledning til å uttale seg.
Gjennom uformelle kanaler
Organisasjonene kan ta direkte kontakt med departementer og andre statsinstitusjoner. Dette gir dem tilgang til informasjon og muligheter til å påvirke avgjørelsene i enkeltsaker. De kan også påvirke politikere direkte gjennom lobbyvirksomhet.
Politisk innflytelse
Det er stor forskjell på hvor stor politisk innflytelse organisasjonene har. Det er avhengig av de samlede politiske ressursene til den enkelte organisasjonen:
- Antall medlemmer
- Økonomiske ressurser
- Fagkunnskap
- Organisasjonsapparatet
- Kontaktnettverk
- Kontakt med mediene og ledernes medieappell
Samtidig er organisasjonene i arbeids- og næringslivet med på å fordele goder og byrder gjennom lønnsoppgjørene.
Organisasjonsfriheten er en grunnleggende demokratisk rett. Men organisasjonskanalen sikrer ikke lik innflytelse for alle samfunnsgrupper, fordi noen organisasjoner er ressurssterke og andre er ressursfattige. Kontakten med mediene er også blitt stadig viktigere for flere og flere organisasjoner.