Valgdeltakelsen
Bare halvparten av dagens førstegangsvelgere bruker stemmeretten sin. Det kan være et tegn på at den politiske interessen er liten blant de unge. Vi ser også at valgdeltakelsen totalt har vært synkende de siste 40 årene. Dette er en tendens som vi finner i de fleste vesteuropeiske land.
Valgdeltakelsen har vært utjevnende over tid. I dag er det ingen forskjell på valgdeltakelsen mellom kvinner og menn, og det er liten forskjell mellom by og land. Men det er en tendens til at de med høy utdanning og høy inntekt har en større valgdeltakelse enn de med mindre utdanning og lavere inntekt.
Men mellom aldersgrupper har det vært lite utjevning. Valgdeltakelsen øker med alderen, og her er det hele 20 til 30 prosentpoengs forskjell mellom førstegangsvelgere og foreldregenerasjonen. Også norske statsborgere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har lav valgdeltakelse, særlig de som har oppholdt seg forholdsvis kort tid i Norge. Ved stortingsvalget i 2013 var valgdeltakelsen deres hele 25 % lavere sammenlignet med befolkningen i alt.
Det kan også være av interesse å se litt nærmere på dem som ikke bruker stemmeretten sin og finne ut hvorfor. Her er noen mulige forklaringer:
- Politikk betyr ikke noe for dem.
- De politiske sakene som er oppe til debatt, angår dem ikke.
- Det foreligger få og uklare regjeringsalternativer.
- De har ikke tillit til politikerne.
- Det er liten politisk forskjell mellom partiene.
- De politiske partiene gjør lite for å fange de unges oppmerksomhet.
Relatert innhold
Kommer du til å bruke stemmeretten din? Retten til å stemme er ulik i de forskjellige valgene, og den har endret seg mye de siste 120 årene.
Den styreformen vi har i Norge, kalles demokrati, eller folkestyre. Landet vårt skal styres av innbyggerne.