Hopp til innhold

Fagstoff

Det går ganske bra med verden

Hva tenker du når du leser denne overskriften? Tror du på den? Eller tenker du at selv om det er positiv utvikling på noen områder, så går det egentlig ganske dårlig med verden?
Seks glade unge personer med ulik kulturell bakgrunn tar en selfie sammen. Bygårder i bakgrunnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Det går bedre enn du tror

Det er lett å få inntrykk av at det går skikkelig dårlig med verden. Vi hører om stadige konflikter, mennesker som lever under uverdige forhold, tørke, hetebølger i Europa, kriser og katastrofer. Da er det ikke rart at noen tenker at verden er i ferd med å gå under. Når vi blir spurt om hvordan det går med verden, tror vi at det går mye dårligere enn det faktisk gjør. Hvorfor er det slik? Det skal vi se nærmere på nå.

Evolusjon og frykt

Frykt har alltid vært en viktig egenskap for mennesker. Evolusjonen har fått oss til å frykte det som kan være farlig for oss, fordi det har hjulpet oss med å overleve. Vi registrerer og gjenkjenner farer raskere enn vi får med oss positive hendelser og muligheter, også når vi leser eller hører nyheter (Kahneman, 2013, s. 323). Ting vi frykter, får stor plass i bevisstheten vår, og det blir lett å tro at farene er større enn det de egentlig er.

Medienes k-slagside

Mediene gir et skjevt bilde av verden. Det betyr ikke at journalister lyver. De forsøker å beskrive verden slik den er, og rapportere fra det som skjer. Samtidig skal mediene tjene penger, så de må skrive saker og lage reportasjer som folk leser og ser på. Det er her begrepet medienes k-slagside kommer inn i bildet (Koritzinsky, 2012).

Medienes k-slagside handler om at mediene rapporterer om akutte hendelser vi mennesker er interesserte i. Dermed handler mange av sakene om ord som begynner på bokstaven k: krig, kaos, katastrofe og konflikt. Informasjonen om den enkelte saken er kanskje riktig, men det inntrykket mediene gir, er at det er mye mer krig, kaos og katastrofer enn det som er tilfelle. Alt det positive som skjer, får lite oppmerksomhet. Grunnen er at folk er mye mer interessert i å lese om et fly som styrtet, enn om enda et fly som kom trygt fram.

Positiv utvikling skjer sakte og gradvis. Spesielt gjennom de siste 200 årene har folk flest på jorda fått et mye bedre og tryggere liv. Det har ikke skjedd over natta, men gjennom stadige forbedringer av samfunnet. Dette kommer ikke så tydelig fram gjennom mediene.

Hans Rosling og gapminder.org

Hans Rosling (1948–2017) var en svensk professor i internasjonal helse og statistikk. Han var en av grunnleggerne av Gapminder Foundation, som gjennom visualisering av statistikk vil gjøre sannheten om utviklingen i verden lettere tilgjengelig for folk flest. Rosling var en fabelaktig formidler av statistikk, og han var spesielt opptatt av at mediene gir oss feil inntrykk av utviklingen i verden.

Se gjerne dette TED-foredraget med Hans Rosling:

TED: Hans Rosling: The best stat's you've ever seen

Tenk etter

Tenk deg at du må operere foten din etter en skade. Du kan få velge om du vil dra tilbake i tid og operere foten ved et norsk sykehus på 1950-tallet, med den kunnskapen og det utstyret de hadde da, eller operere foten ved et norsk sykehus i dag, med dagens utstyr og kunnskap. Hva velger du, og hvorfor velger du det?

Utviklingen over lengre tid ser bedre ut

Hvis vi zoomer ut litt og ser utviklingen over en lengre periode, er det ikke tvil om at det har foregått mye positiv utvikling. Både kunnskapen og utstyret ved sykehusene har blitt betydelig forbedret, så hvis du ønsker å ha føtter som fungerer, ville det være rart å velge å reise tilbake til 1950-tallet i spørsmålet over. Dette henger sammen med bærekraftig utvikling, fordi den sørger for at stadig flere mennesker får bedre og lengre liv. Og det er akkurat dette som har skjedd i verden.

Trykk på avspillingsknappen i modulen fra Gapminder Tools nedenfor. Den viser utviklingen i forventet levealder fra år 1800 fram til i dag i Norge, Brasil og Uganda.

Tips til bruk avGapminder Tools

Hvis du bruker Gapminder Tools i fullskjermmodus, kan du gjøre mange justeringer av hva som skal visualiseres. Det er også lettere å lese informasjonen i fullskjermmodus. Dette er noe av det du kan velge:

  • bestemme hva x-aksen og y-aksen skal vise

  • spille av utviklingen over tid ved å trykke på avspillingsknappen

  • velge å framheve noen land

  • justere avspillingshastigheten

Her følger en visuell interaktiv figur. Et utdrag av figuren gjengis i en tabell nedenfor.

Tabell: Forventet levealder i Norge, Brasil og Uganda fra 1800

Forventet levealder

Land

1800

1850

1900

1950

2000

2022

Norge37,949,553,671,978,983,3
Brasil323231,147,671,273,9
Uganda25,325,327,747,149,666,9

Diskuter

Er forventet levealder et godt mål på bærekraftig utvikling i et land over tid? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Bedre på de fleste områder

Hva er egentlig et godt mål på om utviklingen i verden er positiv? På mange viktige områder går det i alle fall i positiv retning. Det blir stadig mindre av mye som er negativt, for eksempel lovlig slaveri, koppesykdom, oljeutslipp, barnearbeid og dødsfall knyttet til katastrofer. I tillegg går det i riktig retning med mye som er positivt. Jenter som går på skole, andelen av befolkningen som bruker internett, leseferdigheter, vitenskapelige artikler per år, stemmerett for kvinner og tilgang på rent drikkevann er noen eksempler.

Nedenfor kan du undersøke utviklingen i verden på flere områder. Du kan gjerne velge å ha "tid" på x-aksen, og på y-aksen kan du velge ulike faktorer du vil undersøke. Så kan du spille av og se utviklingen. Da får du et godt inntrykk av hvordan utviklingen for den valgte faktoren er.

Her følger en visuell interaktiv figur. Utdrag av figuren gjengis i to tabeller nedenfor.

Tabeller: Utvikling av barnedødelighet og bruttonasjonalprodukt per innbygger

Den øverste tabellen viser utviklingen av barnedødelighet, altså hvor mange barn (av 1 000) mellom 0–5 år som dør. Den nederste tabellen viser bruttonasjonalprodukt per innbygger. Det forteller oss hvor bra det går med landene økonomisk.

Barnedødelighet – antall barn av 1 000 som dør før fylte fem år

Land

1800

1850

1900

1950

2000

2022

Norge336168134

32,8

4,852,18
Kenya50850850731010636,1
USA32932923237,68,456,62
India50950953628391,631,6
Peru37237237130938,612,6
Bruttonasjonalprodukt per innbygger (i PPP-dollar)

Land

1800

1850

1900

1950

2000

2022

Norge1 9102 3204 63012 40059 90067 500
Kenya9199881 1601 6103 2104 880
USA3 6305 18011 50020 80052 10064 700
India1 4801 3501 3601 3102 7307 100
Peru1 5101 3501 5505 0306 66012 700

Bedre, men likevel dårlig

Det kan også være nyttig å minne seg selv på at noe kan være bedre, men samtidig dårlig. Det betyr at utviklingen er positiv, selv om tilstanden i seg selv er negativ. I underkant av 10 prosent av verdens befolkning lever i ekstrem fattigdom. Dette er en dårlig tilstand. Sammenliknet med 1990, da 36 prosent levde i ekstrem fattigdom, er det likevel mye bedre enn før (Regjeringen.no, u.å.).

Selv om verden stadig blir bedre og mer bærekraftig, har vi utfordringer på enkelte områder. Disse må vi fortsette å arbeide videre med, slik at vi får en verden som både er bedre og bra.

Ikke bare positiv utvikling

Verden har en positiv utvikling på de fleste områder, men det er også noen utfordringer. Med tanke på bærekraftig utvikling er det spesielt klima og miljø vi sliter med. Det er en grunn til at begreper som klimakrise og naturkrise stadig blir brukt. I tillegg går utviklingen for flere av de 169 delmålene i bærekraftsmålene for sakte med tanke på målsettingene. Under koronapandemien økte for eksempel andelen som lever under ekstrem fattigdom, for første gang på flere tiår (Gapminder Foundation, 2020).

Flere er også bekymret for stadig nye kriger og konflikter, økte forskjeller mellom fattige og rike og demokratiutviklingen i verden. I grafen under kan du se demokratiutviklingen i verden siden 1789. Hva ser du når du ser på det store bildet de siste 200 årene, og hva ser du hvis du ser på bare de siste årene?

Her følger en visuell interaktiv figur. Et utdrag av figuren gjengis i en tabell nedenfor.

Tabell: Utvikling av demokrati i utvalgte land fra 1789

Tabellen viser utviklingen av demokrati i utvalgte land. Graderingen av hvor demokratiske landene er, har fire nivåer, fra minst til mest demokratisk: lukket autokrati (0), valgautokrati (1), valgdemokrati (2) og liberalt demokrati (3).

Demokratiutviklingen i utvalgte land fra 1789

Land

1789

1800

1850

1900

1950

2000

2015

2020

2023

Norge000133333
Russland000001111
USA011123333
Iran000001110
India000002211
Polen000013322

Test deg selv

Nå lurer du kanskje på om du har et riktig bilde av hvordan det går med verden? Hvis du vil sjekke, kan du ta noen av testene Gapminder har laget om verdensbildet vårt og bærekraftsmålene:

Gapminder: The Worldview Upgrader

Kilder

Gapminder Foundation. (2020, 19. oktober). The SDGs aren't the same old same old [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=v7WUpgPZzpI

Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Pax Forlag.

Koritzinsky, T. (2012). Samfunnskunnskap: Fagdidaktisk innføring (3. utg.). Universitetsforlaget.

Regjeringen.no. (u.å.). Bærekraftsmålene for Norge. 1. Utrydde fatigdom. Hentet 8. mai 2024 fra https://berekraft.regjeringen.no/baerekraftsmalene-i-norge/utrydde-fatttigdom/

Rosling, H., Rosling, O. & Rönnlund, A. R. (2018). Factfulness: Ti knep som hjelper deg å forstå verden. Cappelen Damm.

CC BY-SASkrevet av Hans Græsli.
Sist faglig oppdatert 30.05.2022

Læringsressurser

Utfordringer og konflikter