FN ble dannet etter slutten på andre verdenskrig i håp om at en internasjonal organisasjon kunne være et redskap til å hindre framtidige kriger og jobbe for varig fred. FN-pakten trådte offisielt i kraft den 24. oktober 1945. Denne datoen er i dag den offisielle FN-dagen.
Generalsekretæren
FN ledes av en generalsekretær. Den første generalsekretæren var nordmannen Trygve Lie, som satt fra 1946 til 1953. I dag (2022) er det portugisiske António Gutteres som har jobben. Den har han hatt siden 1. januar 2017. En av de viktigste oppgavene generalsekretæren har, er såkalt preventivt diplomati. Det vil si at han jobber for å hindre at konflikter oppstår, utvikler seg eller sprer seg. Han skal også sette dagsordenen: Han tar opp saker han mener bør diskuteres i et eller flere av FN-organene, og han skal ta opp problemer som han mener truer verdensfreden, i Sikkerhetsrådet.
Generalforsamlingen
Generalforsamlingen består av alle landene i FN. Den samles hver høst. I Generalforsamlingen har alle land én stemme, og hver stemme teller likt. Generalforsamlingen representerer verdenssamfunnets stemme, og en FN-resolusjon har stor betydning. Selv om en resolusjon kun er en anbefaling til medlemslandene, er den å se på som den internasjonale offentlige mening. Det kreves to tredels flertall for å få en resolusjon vedtatt.
Sikkerhetsrådet
Sikkerhetsrådet er det mektigste organet i FN. Det består av 15 medlemsland. Fem av dem er faste, de andre ti blir valgt for to år om gangen. De faste medlemmene er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Det er kun Sikkerhetsrådet som kan benytte militær makt, og i motsetning til Generalforsamlingens vedtak har alle medlemslandene plikt til å følge rådets beslutninger.
Sikkerhetsrådets hovedansvar er å bevare fred og sikkerhet i verden. Hvis freden er truet, kan rådet sammenkalles på kort varsel. Sikkerhetsrådet vil vanligvis oppfordre partene til å finne en fredelig løsning og kan blant annet ta initiativ til mekling. Rådet har mulighet til å beordre økonomiske sanksjoner eller kollektiv militær innsats for å tvinge gjennom beslutninger. FN kan sende egne styrker eller gir oppdrag til stedfortredende styrker.
Arbeidsområder
FN jobber ikke bare konkret med konfliktløsing og fredsbevaring i konfliktområder, men også med andre områder som indirekte kan virke inn og skape fred. Et av de viktigste områdene FN jobber med, er menneskerettighetene. Allerede i 1948 utarbeidet FN Menneskerettighetserklæringen. Andre områder er økonomisk utvikling og kampen mot fattigdom, arbeid for bedre helse, for at alle skal få mulighet til å ta utdanning, og kampen for å stoppe klimaendringene.
Arbeidet med disse områdene er også nedfelt i FNs bærekraftsmål. Dette er 17 mål for blant annet å stoppe klimaendringer, utrydde fattigdom og sult og sikre likestilling og god utdanning. Målsettingen er at disse målene skal være nådd innen 2030.
FN-organisasjoner
Innenfor FN-systemet er det mange forskjellige organisasjoner som har hver sine hovedområder de jobber med. Av de mest kjente er FNs barnefond – UNICEF, FNs utviklingsprogram – UNDP, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur – UNESCO og Verdens helseorganisasjon – WHO.
Kilder
FN-sambandet. (u.å.). Generalsekretæren og sekretariatet. Hentet 16. mars 2022 fra https://www.fn.no/om-fn/fns-hovedorganer/generalsekretaeren-og-sekretariatet
FN-sambandet. (2021, 28. juli). Hva er FN? Hentet 16. mars 2022 fra https://www.fn.no/om-fn/hva-er-fn