Helsefremmende arbeid

Grunntanken i helsefremmende arbeid, eller "Health Promotion", er at mennesker som får kunnskap om hva som er bra for helsa og hva som ikke bra, får bedre forutsetninger for å gjøre kloke helsevalg.

Den første internasjonale konferansen om helsefremmende arbeid ble arrangert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i Ottawa i Canada i 1986. Avtalen som ble utarbeidet og godkjent der, kalles Ottawa-charteret. Ifølge WHO er helsefremmende arbeid prosessen med å gjøre folk i stand til å øke kontrollen over, og forbedre, helsa si. Ottawa-charteret fastslår at god helse er en hovedressurs for utvikling både sosialt, økonomisk og personlig, og viktig for livskvaliteten vår.

I motsetning til WHOs definisjon fra 1948 der helse beskrives som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære, sier Ottawa-charteret at helse skapes og leves av folk i hverdagslivets settinger og er en ressurs for hverdagslivet. Bruken av begrepet ressurs framfor ordet tilstand medfører at helse blir et middel for å nå andre mål, i motsetning til at helse som tilstand er målet i seg selv. Det betyr at helse blir en aktiv prosess som vedvarer over tid, og som innebærer mye mer enn å ha en sunn livsstil.

Ottawa-charteret fremmer et salutogent syn på helse. Salutogenese betyr fokus på prosesser som gjør folk i stand til å ivareta helse og mestring, i motsetning til patogenese som handler om årsaker til sykdom. Helsefremmende aktiviteter er derfor tiltak rettet mot faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsa, som livsstil, sosialt miljø, utdanning og arbeid.

Helsefremmende arbeid handler også om å oppnå en rettferdig fordeling av muligheter og ressurser for å gjøre alle mennesker i stand til å nå sitt fulle helsepotensial. Det er et samfunnsansvar å skape omgivelser som gjør folk i stand til å ta kontroll over egen helse slik at de oppnår "empowerment". Begrepet empowerment innebærer

• individuell empowerment der hver enkelt har kontroll over faktorer av betydning for seg selv, som sosialt miljø, utdanning og økonomi
• kollektiv empowerment der innbyggerne i et lokalsamfunn opplever påvirkningsmakt i saker som gjelder deres helse og livskvalitet, som bygging av veier og tilrettelegging av friluftsområder

Green, J. & Tones, K. (2010). Health Promotion: Planning and Strategies (2. utg.). SAGE Publications.

Hanson, A. (2004). Hälsopromotion i arbetslivet. Studentlitteratur.

World Health Organization. (u.å.). Health Promotion. Hentet 2. februar 2021 fra https://www.who.int/teams/health-promotion/enhanced-wellbeing/first-global-conference