Bonitet – jordas produksjonsevne

Begrenset bruk

Bilde: John Y. Larsen

Når vi skal nyplante på et område, trenger vi å vite noe om hvor mye tømmer vi kan forvente at området produserer. Hvor mange planter skal vi sette ned, og hvor lang tid tar det før skogen er hogstmoden? Områdets produksjonsevne kaller vi bonitet.

Ut fra boniteten beregner vi både hvor mange treplanter som skal settes ned per dekar, og hvor mange trær som skal tas ut ved tynning.

Skogbruket produserer tømmer. For å kunne planlegge produksjonen har vi behov for å utføre ulike beregninger. Denne presentasjonen viser hvordan vi beregner

• treets alder
• brysthøydealderen
• høyden på et tre
• boniteten

CC BY-NC-SA

Bilde: Jann Lipka

Når treet er felt, kan vi telle årringene på stubben eller stammen for å finne treets alder. For å finne alderen på et tre som står på rot, må vi bruke andre metoder.

Hos yngre trær kan vi telle kvistkransene oppover stammen. Hver kvistkrans representerer som regel ett leveår.

Hos større og eldre trær bruker vi et redskap som kalles tilvekstbor.

Når vi skal beregne alderen på et tre, gjør vi det i brysthøyde. Brysthøyde er definert til å være 1,3 meter over bakken.

Med et tilvekstbor tar vi ut en tynn sylinder av trestammen som vi kan telle årringer på. Når vi har talt årringene, kan beregne brysthøydealderen.

Når vi vet brysthøydealderen, kan vi beregne boniteten i et bestand.

CC BY-SA

Bilde: Vigdis Johnsen

Tilvekstboret består av to sammensatte rør, der den ene delen har gjenger for å kunne bore seg inn i treet. Inne i dette røret befinner det seg ei tynn «jerntunge» som vi kan trekke ut boreprøven med. Slik gjør du:

1. Ta ut jerntunga og bor inn i treet i brysthøyde. Sikt så du kommer så nært margen som mulig.
2. Stikk jerntunga inn i boret.
3. Vri boret noen omdreininger tilbake, slik at jerntungas åpne del vender oppover. Den skal ligge som en U.
4. Dra forsiktig ut boreprøven. Hele borekjernen skal følge med.
5. Tell årringene på borekjernen inn til margen og legg til ti år, som er treets tilvekst opp til brysthøyde. Da har du treets totale alder.

Når vi har funnet alderen på treet, må vi finne overhøyden. Overhøyden er gjennomsnittshøyden for de 100 groveste trærne på et dekar.

Groveste trær = trærne med størst diameter.

Et dekar (da) = $$ 1000 m^2$$

Et jordstykke som er $$ 10 m \times 100 m$$, er $$ 1$$ dekar. Kan du tegne flere jordstykker som har like stort flateinnhold?

Å måle høyden på et levende tre er ikke så enkelt. Det er flere måter å gjøre det på:

Du kan bruke en høydemåler, som vist på bildet til høyre. Med høydemåleren sikter du mot ulike punkter på treet og kan lese av høyden på en skala.

Du kan bruke høydemålerkjeppen. Dette er en enkel metode, men den er mer unøyaktig.

Det finnes også mobilapper som kan brukes til høydemåling.

CC BY-SA

Bilde: Hallstein Berre, Stina Åshildsdatter Grolid

Bonitet

Boniteten i et skogbestand sier noe om produksjonsevnen. Jo bedre vokseforhold et område har, jo høyere er boniteten. Boniteten påvirkes av både jordsmonn og klima.

For å beregne boniteten må vi ta utgangspunkt i trær som vokser i bestandet. I et område med høy bonitet vil trærne være høyere ved en gitt alder enn trær i et område med lav bonitet.

Når vi skal beregne boniteten, tar vi utgangspunkt i trær som er 40 meter i brysthøyde. Høyden på disse trærne gir boniteten.

Trærne på figuren er grantrær som alle er 40 år i brysthøyde. Det minste treet er 8 meter høyt. I en skog hvor trær med brysthøydealder 40 år er 8 meter høye, er boniteten = G8.

Hvor høy er boniteten hvis grantrærne er 14 meter høye ved 40 års brysthøydealder? Enn hvis de er 20 meter?

Dette systemet for å beregne bonitet kalles $$ H_{40}$$ -systemet.

Dersom vi har trær i andre aldersgrupper, kan vi bruke denne bonitetskalkulatoren.