Språklig mangfold på arbeidsplassen

Språklig mangfold

Språklig mangfold har vi når vi møter mennesker som snakker og skriver på ulike måter. De kan ha forskjellige førstespråk – eller morsmål – som det også kalles. De kan snakke forskjellige dialekter, eller bruke egne ord og uttrykk som viser at de tilhører ei sosial gruppe.

I tillegg vil det på en arbeidsplass være et eget fagspråk. Det er ord og uttrykk som tilhører akkurat det faget og de yrkene du møter der. På et legekontor bruker de for eksempel ord og uttrykk som du ikke møter på et bilverksted – og motsatt.

Fordeler med språklig mangfold

Språket viser på mange måter hvem vi er. Derfor vil vi gjerne bruke det språket vi føler er "vårt", samtidig som vi ønsker at andre skal forstå oss. Ofte tilpasser vi språket til de vi møter.

Når vi møter flere ulike språk, dialekter, ord og måter å uttrykke seg på, lærer vi mer. Vi får for det første et bedre ordforråd. For det andre lærer vi antakelig mer om hvem folk er, om hva de er opptatt av, og vi får kunnskap om kulturen de tilhører. Vi blir mer tolerante når vi vet mer om hverandre.

Det er ganske mange i Norge som bruker et minoritetsspråk i tillegg til norsk. Vi regner med at det snakkes minst 150 ulike språk her i landet. Det betyr at når du møter mennesker i jobben din, er det stor sjanse for at de kan flere språk. Da er det en fordel at også du kan kommunisere på andre språk enn norsk. Kanskje treffer du personer som kan samme språk som deg? De fleste blir glade for å få lov til å forklare og be om hjelp på førstespråket sitt.

Din erfaring med å ha norsk som andrespråk er også nyttig. Du vet at du av og til må forklare litt ekstra og på flere måter, og at det er lurt å vise og bruke eksempler.

Utfordringer ved språklig mangfold

Selv om vi som oftest gjør mye for å forstå og bli forstått, kan vi likevel misforstå hverandre når det språket vi snakker, er for ulikt språket til den vi snakker med. Det kan for eksempel være dialektord som skiller seg så mye fra vanlig norsk, at du rett og slett ikke forstår hva den andre sier. Legen kan bruke fagord som du aldri har hørt før. Kollegaen din blander kanskje inn så mange ord fra førstespråket sitt, at det ikke gir mening.

I mange situasjoner går det helt fint at vi ikke forstår alt. Vi skjønner kanskje ut fra sammenhengen hva den andre sier, godt hjulpet av kroppsspråket. Men det kan også oppstå situasjoner der misforståelser gjør at noe går helt galt. For hva kan skje hvis du misforstår hva en kunde vil ha reparert, eller hvor en pasient sier hen har vondt? Hvis misforståelsen fører til at du gjør feil, må arbeidsgiveren din i beste fall betale penger for å rette opp i feilen. I verste fall kan feilen føre til at noen mister livet.

Språklige misforståelser og humor

Ofte er misforståelser bare litt morsomt. I dette klippet (lengde 1:16) forteller komiker Christian Mikkelsen om en gang han misforstod en drosjesjåfør som snakket dialekt:

Hvordan møte språklig mangfold?

Det viktigste du kan gjøre, er å være nysgjerrig på andres språk. Prøv å forstå hva de du kommuniserer med, mener. Spør dem hvis du er usikker på om du har forstått korrekt.

Muntlig kommunikasjon

I muntlig kommunikasjon kan du bruke kroppsspråk til å støtte deg på, og du kan oppdage misforståelser ganske raskt og følge dem opp med spørsmål. Et godt råd er å vise interesse og spørre med et smil. Vi kan si at vi samarbeider og forhandler om mening når vi snakker sammen. Vi bytter på å snakke, lytte og spørre.

Du kan selv passe på at andre forstår det du sier ved å legge merke til hvordan de reagerer. Selv om du ikke ser et spørsmålstegn i panna deres, vil du ofte kunne se på ansiktet deres om de forstår eller ikke. Er det viktig informasjon du vil de skal få med seg, er det uansett lurt å spørre om de har forstått. Det er ikke så uvanlig at vi nikker og sier ja selv om vi ikke har forstått alt. For å bli helt sikker, må du stille den du snakker med kontrollspørsmål. Slik kan du sjekke at hen faktisk har forstått.

Skriftlig kommunikasjon

Skriftlig kommunikasjon går mye saktere enn muntlig kommunikasjon, spesielt hvis det er formell kommunikasjon i form av brev eller e-post. Det kan ta flere dager å få svar, og helst bør det ikke være så mye som kan misforstås i teksten. Så i skriftlig kommunikasjon må du tenke enda mer på hvem som er mottakeren, og tilpasse språket. Hvor godt forstår personen norsk? Er det ord som kan være vanskelige å forstå, og som du må forklare?

Fordelen med skriftlig kommunikasjon er at du kan be andre lese gjennom det du har skrevet før du sender det fra deg. Dette er det spesielt lurt å gjøre hvis du skal skrive om noe du er usikker på, eller om du er i tvil om hvor formell teksten din skal være. En annen grunn kan være at noen sjekker at du har skrevet korrekt norsk.