Lytt og forstå – et foredrag om språk
Det første språket
Foredraget Det første språket (lengde 12:08) med Helene Uri.
Del 1: Forbered deg på å lytte
Foredraget du skal lytte til, handler om språk. Det er Helene Uri, en språkforsker, som holder foredraget. Hun snakker tydelig og rolig. I tillegg bruker hun stort sett et enkelt språk. Likevel er det noen ord som kan være litt vanskelige. Les gjennom disse før du hører på foredraget:
I denne ordlista finner du forklaring på noen av ordene fra foredraget. Bak forklaringen vises ordene slik de er brukt i en setning i foredraget.
- Betro
- Å betro seg til noen betyr å fortelle noe som er hemmelig til en annen person. I foredraget: [...] en venn som betror deg en hemmelighet.
- Forestille seg
- Å forestille seg betyr å se noe for seg. I foredraget: Det er veldig, veldig vanskelig å forestille seg livet uten språk.
- Gjette
- Å gjette betyr å si hva du tror er riktig, uten å være sikker. I foredraget: Det går an å gjette, og den som gjetter, kan ha like rett som en språkforsker.
- Praktisk
- Praktisk betyr noe som er nyttig eller lett å bruke. Se eksempel under.
- Upraktisk
- Upraktisk er det motsatte av praktisk. Det betyr at noe er lite nyttig og vanskelig å bruke. I foredraget: [...] for selv om det kan være praktisk å bruke hendene til å snakke med når man skal være stille, for eksempel under jakt, så er det upraktisk hvis man skal bruke verktøy.
- Klamre
- Å klamre betyr å holde fast i noe veldig hardt. I foredraget: Menneskebabyer legger man fra seg, de klamrer seg ikke til mammaen sin.
- Signalisere
- Å signalisere betyr å gi tegn eller vise noe med bevegelser eller ord. I foredraget: [...] de første ordene var ord for å signalisere mellom mor og barn.
- Fyr
- Her: en gutt/mann. I foredraget: [...] en fyr fra Trondheim.
- Befinne seg
- Å befinne seg betyr å være. I foredraget: [...] de befinner seg innenfor de samme landegrensene.
- Riksgrense
- En riksgrense er en grense mellom to land. I foredraget: Og grunnen til at vi regner norsk og svensk som to ulike språk og ikke dialekter, er at vi har en riksgrense mellom oss.
- Hær og marine
- En hær og en marine er deler av militæret til et land. I foredraget: [...]: et språk er en dialekt med hær og marine.
- Forbehold
- Forbehold betyr å være usikker eller å si at noe kanskje ikke stemmer helt. I foredraget: Med alle mulige forbehold [...].
- Gjenlevende
- En gjenlevende betyr en person som fortsatt lever etter at andre har dødd. I foredraget: Den eneste gjenlevende taleren av mandan heter Edwin.
- Høyesterett
- Høyesterett er den høyeste domstolen i et land. I foredraget: Dette er en yrkestittel for den dommeren som leder Høyesterett.
- Pupill
- Pupill er det svarte i midten av øyet. I foredaget: Det er veldig mye å si om språk som jeg ikke har sagt. Hvor ord kommer fra, hvorfor pupill heter "pupill".
Kontekst – norsk historie: Hva betyr det?
Mot slutten av foredraget sier Helene Uri dette:
Og så kommer det ustoppelig nye ord inn i språket absolutt hele tiden. Vi fikk "rosetog", for eksempel, etter 22. juli, vi fikk "askefast" etter vulkanutbruddet på Island, vi fikk "Kjos-fast" da Norwegian hadde litt problemer her tidligere i år.
Rosetog og 22. juli
22. juli 2011 var det et terrorangrep i Norge. Mange mennesker ble drept av en bombe i Oslo, og ungdommer ble skutt på ei øy kalt Utøya. Etterpå gikk folk i tog med roser for å vise sorg og støtte til de drepte og familiene deres.
Aske-fast
Å være aske-fast er et uttrykk som viser til en hendelse i 2010. Da slapp en vulkan på Island ut mye aske, noe som gjorde at mange fly ikke kunne gå. Derfor kunne mange ikke reise hjem fra der de var på ferie eller annet, og "satt fast" i Spania, Thailand og andre land på grunn av asken.
Kjos-fast
"Kjos-fast" betyr å sitte fast, ikke komme seg noe sted på grunn av forsinkelser hos flyselskapet Norwegian. Navnet kommer fra Bjørn Kjos, som var sjef for selskapet.
Del 2: Lytt og noter
Nå skal du lytte til foredraget. Enten kan læreren vise det på storskjerm for alle elevene, eller så kan hver elev se det på egen skjerm og høre med øretelefoner. Dere skal ikke bruke tekst, bare lytte og se.
Mens du hører på foredraget, er det lurt å skrive stikkord. Det er viktig at du bare skriver stikkord, ikke hele setninger.
Last gjerne ned Word-filen under. Det er et støtteark som skal hjelpe deg med å notere.
Del 3: Skriv!
Like etter du har hørt et foredrag om et faglig tema, er det lurt å skrive ned det du har lært. Det er når du nettopp har hørt på foredraget, at du husker best. Bruk derfor stikkordene dine og skriv ned alt du husker fra foredraget. Du velger selv om du vil skrive på norsk eller førstespråket ditt.
Del 4: Del og diskuter
Gå sammen i grupper. Fortell hverandre alt dere husker fra foredraget.
Diskuter spørsmålene under:
1. Språk, språk, språk
Helene Uri sier:
Livet ditt er fylt av språk. Det er språk, språk, språk rundt deg på alle kanter, fra du står opp om morgenen, til du legger deg om kvelden.
Beskriv for hverandre hvordan ulike språk fyller dagen deres.
2. De første ordene
Helene Uri sier at vi ikke vet sikkert hvordan de første ordene kom, men hun forteller om ulike tanker fra språkforskere. Les de forskjellige teoriene under og diskuter hvilken dere tror er riktig:
De første ordene var koseord mellom mor og barn.
De første ordene kom fordi maten smakte så godt.
De første ordene var lyder mennesker brukte for å etterlikne dyr.
De første ordene var veldig korte ord menneskene brukte da de skulle på jakt.
De første ordene var tegn med hånden, og så lagde menneskene lyden til for eksempel et dyr samtidig.
3. De store og små språkene
Helene Uri snakker om store og små språk. Snakker dere ett av språkene hun forteller om i sitatet under? Hvis ikke – diskuter om dere tror førstespråket deres er stort eller lite. Søk også på internett for å finne svaret.
Hva er det største språket? Hvilket av disse 7000 språkene har flest morsmålstalere? Dette kan vi søke på, og det har jeg gjort. Da får vi ganske mange forskjellige svar, men de aller fleste kilder er enige om at kinesisk, altså mandarinkinesisk, kommer høyt opp på den listen. På de neste plassene kommer for eksempel spansk, engelsk, hindi, arabisk, bengali, portugisisk og russisk. Tysk, fransk, italiensk og persisk er også eksempler på store språk, men de er ikke inne på den ti på topp-listen.
Del 5: Skriv om språk
Skriv en tekst på 100–300 ord om hva du har lært om språk etter å ha hørt foredraget til Helene Uri. Her kan du lese teksten til foredraget "Det første språket".
Bruk setningskoplere. Setningskoplere er ord som binder setninger sammen, så det blir lettere å forstå teksten. Under er noen setningsstartere du kan bruke i teksten din. I disse finner du setningskoplerne dessuten, noe annet, i tillegg, også, dette og til slutt.
Det jeg har lært av foredraget, er at ...
Dessuten lærte jeg at ...
Noe annet jeg fikk vite, var at ...
Jeg synes det var interessant at ...
En viktig ting jeg forstod, er at ...
I tillegg fikk jeg vite at ...
En ting som overrasket meg, var at ...
Helene Uri forklarte også at ...
Dette fikk meg til å tenke på ...
Til slutt lærte jeg at ...
Relatert innhold
Se, lytt til og les dette miniforedraget der professor Helene Uri snakker om språk.