Diagramtyper. Ulike dataframstillinger

Det er en fordel å ha vært gjennom teorisiden "Frekvenstabeller. Søylediagram" før du leser dette.

Det finnes mange ulike typer diagrammer. Her skal vi se på tre vanlige diagramtyper: søylediagram (stolpediagram), linjediagram (kurvediagram) og sektordiagram (sirkeldiagram). Vi lager enklest disse diagrammene digitalt med et regneark, og framgangsmåten er den samme uansett diagramtype. Vi har brukt regnearkprogrammet Excel til å lage diagrammene, og beskrivelsene er tilpasset dette programmet.

Søylediagram

Vi kan lage diagrammer med én eller flere dataserier. En dataserie i denne sammenhengen er et sett med tall, for eksempel frekvensene i en frekvenstabell.

Søylediagram med én dataserie

På teorisiden "Frekvenstabeller. Søylediagram" forklarer vi hvordan vi lager et søylediagram over frekvensene av resultatene av 50 terningkast:

Dette er et søylediagram med én enkel dataserie. I søylediagrammet ser vi tydelig at det er flest toere og firere og minst av femmere. Ved å sammenlikne høyden på søylene ser vi også for eksempel at det er nesten tre ganger så mange firere som femmere.

Søylediagram med flere dataserier

Ved en skole er det 840 elever, 360 jenter og 480 gutter. Skolen skal arrangere tur. Elevene kan velge om de vil delta. En undersøkelse viser at 320 av jentene og 340 av guttene ønsker å delta.

Hvordan kan vi presentere resultatene i et stolpediagram slik at det går tydelig fram hvor mange elever som ønsker å delta på turen, samtidig som vi får fram forskjeller mellom jenter og gutter?

Vi starter med å lage en oversikt i regnearket.

I regnearket kan du skrive inn de oppgitte verdiene og bruke formler for å regne ut de andre tallene i tabellen. Vi har her to dataserier: én med dem som ønsker å delta, og én med dem som ikke ønsker å delta.

Marker de tre øverste radene, velg "Sett inn", og velg et stablet stående stolpediagram.

🤔 Tenk over: Hvorfor tar vi ikke med den fjerde raden når vi skal lage diagrammet?

Diagrammet skal ha tre søyler, en for jenter, en for gutter og en for summen. Dersom du får to søyler i stedet for tre, kan du markere diagrammet, velge "Sett inn" og "Anbefalte diagrammer" og deretter velge den varianten som gir deg tre søyler.

Husk å lage aksetittel på y-aksen (andreaksen). På x-aksen (førsteaksen) trenger vi ikke aksetittel i dette tilfellet (hvorfor ikke?).

Et annet mulig valg av søylediagram er gruppert stående søylediagram. Da vil søylene komme ved siden av hverandre i stedet for oppå hverandre, se nedenfor.

Regnearkprogrammene gir oss også mulighet for å få tegnet tredimensjonale søylediagrammer. Disse bør unngås, for det er vanskelig å lese ut verdier fra dem.

Sektordiagram (sirkeldiagram)

Et sektordiagram, sirkeldiagram, også kalt kakediagram eller hjuldiagram, brukes oftest til å vise forholdet mellom ulike kategorier. I tilfellet med terningkastene er vi ikke nødvendigvis interessert i hvor mange ganger vi kastet enere, toere og så videre, men hvor stor andel av kastene som ga hver verdi.

Vi markerer de samme dataene i regnearket som når vi tegner søylediagram, men nå velger vi sektordiagram.

Ved å velge å vise kategorinavn får vi vist direkte i diagrammet hvilken sektor som hører til hvilket antall øyne på terningen. Programmet regner automatisk ut prosentandelene for oss. Da trenger vi egentlig ikke forklaringen til høyre i diagrammet, så den kan fjernes.

Vi kan lese ut av diagrammet at terningkastene 2 og 4 hver for seg utgjør nesten en fjerdedel av alle terningkastene (husk at en fjerdedel er det samme som 0,25 eller 25 prosent).

Linjediagram (kurvediagram)

Linjediagram, eller kurvediagram, egner seg best når vi ser på en utvikling over tid. For eksempel vil et tallmateriale som viser antall arbeidsledige over en tidsperiode, være gunstig å presentere i et linjediagram.

Fra Statistisk sentralbyrå kan vi hente opplysninger om for eksempel antall arbeidsledige menn og kvinner i Norge over en tidsperiode.

Statistisk sentralbyrå: Registrerte arbeidsledige

Linjediagrammet over illustrerer utviklingen fra 2010 til 2014. Vi kan lese av diagrammet at for menn sank antallet arbeidsledige fra cirka 47 000 i 2010 til 38 000 i 2012. Deretter steg det til 43 000 i 2014. For kvinner lå antallet arbeidsledige på omtrent 28 000 fra 2010 til 2012, deretter steg det til 33 000 i 2014.

Vi observerer at i diagrammet er det tegnet rette linjer fra ett år til det neste. I virkeligheten vil arbeidsledigheten endre seg fra dag til dag og helt sikkert ikke endre seg i ei rett linje gjennom et helt år. Diagrammet er derfor en tilnærming til den virkelige kurven for arbeidsledighet.

🤔 Tenk over: Hvorfor bør vi ikke bruke linjediagram på tallmaterialet med terningkastene over?

Ulike dataframstillinger – ulike inntrykk

Nedenfor ser du to diagrammer som viser utslippene av karbondioksid i Norge i perioden 1998 til 2008. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Det første linjediagrammet gir inntrykk av at utslippene i perioden har vært relativt stabile selv om det har vært en svak økning.

Det andre diagrammet beskriver den samme utviklingen, men her er andreaksen kuttet og viser bare verdier mellom 39 og 46 millioner tonn. Vi kaller dette aksebrudd. Det umiddelbare inntrykket er at utslippene har økt kraftig i perioden. Valget av skala på andreaksen kan derfor bety mye for hvilket inntrykk leseren får av et diagram.

Før vi tar valget om å kutte andreaksen, bør vi tenke gjennom om framstillingen lyver eller gir et riktigere bilde av situasjonen. I søylediagrammer bør som regel ikke andreaksen kuttes, siden det kan bli svært misvisende å bare vise den øverste delen av søylene.

Vi kan bestemme øvre og nedre grense for andreaksen i Excel ved å høyreklikke på aksen, velge "Formater akse", "Aksealternativ" og skrive inn tallene i feltene "Minimum" og "Maksimum".