Statistikk

$275+310+280+257+224+242+233+255=2 076$

Antall drepte i perioden 2001 til 2008 er 2 076 personer.

Gjennomsnittlig antall drepte i trafikken per år er $\frac{2 076}{8}\approx 260$ personer.

Vi sorterer de åtte tallene på drepte i trafikken i stigende rekkefølge:

224, 233, 242, 255, 257, 275, 280, 310

Medianen blir $\frac{255+257}{2}=256$.

Fra rekkefølgen i løsningen til oppgave c) har vi at det høyeste antallet trafikkdrepte disse årene er 310. Det laveste er 224. Variasjonsbredden blir

$310-224=86$

Start med å skrive inn tabellen øverst. Bruk kommandoene "Summer", "Gjennomsnitt", "Median", "Størst" og "Min". Se løsningsforslag under f).

Her finner vi gjennomsnittet på samme måte som i oppgave b) ved å ta totalt antall trafikkdrepte, som vi har funnet i celle B11 med kommandoen "Summer", og dele på antall år, som vi finner med kommandoen "Antall".

I celle B15 kunne vi også ha skrevet =SUMMER(B2:B9)/ANTALL(B2:B9).

Nedenfor kan du laste ned et regneark med ferdig løsning.

• Antall trafikkdrepte, regneark med ferdig løsning(XLSX)

I 2007 ble det sluppet ut 45,6 millioner tonn. Dette var det største utslippet i denne perioden.

Det totale utslippet av ${\mathrm{CO}}_2$ målt i millioner tonn var

$41,8+42,6+42,1+43,5+42,6+43,9+44,3+43,3+43,9+45,6+44,7=478,3$

Vi finner gjennomsnittet ved å ta summen av alle utslippene og dele på antall år. Gjennomsnittlig utslipp av ${\mathrm{CO}}_2$ per år målt i millioner tonn:

$\frac{478,3}{11}\approx 43,5 \mathrm{millioner} \mathrm{tonn}$

Vi sorterer tallene i stigende rekkefølge.

${\mathrm{CO}}_2$ i millioner tonn:

41,8; 42,1; 42,6; 42,6; 43,3; 43,5; 43,9; 43,9; 44,3; 44,7; 45,6

Siden det er 11 tall, er det tall nummer 6 som er i midten (uthevet) og dermed er medianen.

Medianen eller medianutslippet blir 43,5 millioner tonn.

Fra rekkefølgen i løsningen i oppgave d) har vi at det minste utslippet er 41,8 millioner tonn, mens det største utslippet er 45,6 millioner tonn. Variasjonsbredden målt i millioner tonn er derfor

$45,6-41,8=3,8$

Vi bruker kommandoene "Størst", "Min", "Gjennomsnitt" og "Median" på tallene i regnearket og får samme svar som over.

I celle B18 kunne vi også ha skrevet =STØRST(B2:B12)-MIN(B2:B12).

Nedenfor kan du laste ned et regneark med ferdig løsning.

• Utslipp av CO2, regneark med ferdig løsning(XLSX)

Finn både gjennomsnittet og medianen i tallmaterialet.

2020 var året koronapandemien startet. Da ble det innført restriksjoner på å reise.

Vi skriver tallene inn i et regneark og bruker kommandoen "Gjennomsnitt". Gjennomsnittlig antall feriereiser med fly er 5,87 millioner. Se også under løsningen til oppgave f).

Med kommandoen "Median" får vi at medianen for antall feriereiser med fly er 6,49 millioner.

Alle tallene ligger rundt 6,5 – med unntak av det siste tallet, som er 2,02. Dette tallet trekker ned gjennomsnittet, men påvirker ikke medianen siden det havner i enden på ei sortert liste av tallene.

Gjennomsnittet er lavere enn alle tallene med unntak av tallet for 2020, som er veldig lavt. Gjennomsnittet passer egentlig ikke med noen av årene, mens medianen passer for nesten alle årene. Det er derfor medianen som best beskriver det typiske antallet feriereiser i perioden, med unntak av koronaåret 2020.

Vi bruker kommandoene "Størst" og "Min" og får at variasjonsbredden er 4,82 millioner flyreiser. Legg merke til at variasjonsbredden blir ganske stor på grunn av koronaåret 2020.

Nedenfor kan du laste ned et regneark med ferdig løsning.

• Antall feriereiser, regneark med ferdig løsning(XLSX)

• Velg statistikkvariabelen "Reiser".

• Velg kvartalene 2021K1 og nyere.

• Under "Transportmåte" velger du "Fly".

• Under "Reisetype" velger du "Korte feriereiser i alt" og "Lange feriereiser i alt".

• Trykk på "Vis tabell".

• Velg "Lagre data som ..." og "Excel". Åpne regnearket og legg sammen tallene så du får totalt antall feriereiser med fly for hvert år.

Resultatet blir at i 2021 var det fortsatt mindre enn 3 millioner feriereiser med fly. I 2022 var det nesten tilbake på nivået før pandemien, mens i 2023 og 2024 var det helt på samme nivå som tidligere.

Finn gjennomsnitt, median og variasjonsbredde for de to ukene til sammen. Sammenlikn også de to ukene med hverandre ved å finne gjennomsnitt, median og variasjonsbredde for hver av ukene og studer forskjellene.

I denne oppgaven er det ikke noe eksakt svar på hva som må være med for å få full uttelling på en prøve eller en eksamen. Løsningen nedenfor er et forslag til hva som kan gjøres.

Vi skriver inn tallene i et regneark. Så bruker vi kommandoene "Gjennomsnitt", "Median", "Størst" og "Min" for å finne de ulike størrelsene. Nedenfor har vi oppsummert dataene for de to ukene. Husk å ta med utklipp av regnearket ditt inkludert formelvisning av regnearket når du leverer en slik besvarelse på prøver. Se ellers regnearket som kan lastes ned nederst.

Vi ser at salget var best i uke 28 med et totalt salg på 5 335 kroner. Samtidig er spredningen i salgstallene størst i uke 29 siden variasjonsbredden er størst da. Salget har variert med 940 kroner i uke 29 og 740 kroner i uke 28. Medianen for uke 29 ligger nesten 200 under medianen for uke 28, mens gjennomsnittet bare ligger cirka 110 under. Det tyder på at i uke 29 var det flere dager med lavt salg og noen få dager med høyt salg. Det passer godt med at salgsrekorden for de to ukene var fredagen i uke 29, mens dagen med lavest salg var onsdagen i den samme uka.

Medianen for uke 28 ligger over gjennomsnittsverdien, mens det er omvendt for uke 29. Det betyr at i uke 28 er det noen få dager med veldig lavt salg som trekker gjennomsnittet ned, mens det er motsatt for uke 29.

Vi kan også se at fredagen er den desidert beste dagen, mens lørdagen er dårligst. Det gjelder begge ukene.

Nedenfor kan du laste ned et regneark med ferdig løsning.

• Kiosksalg, regneark med ferdig løsning(XLSX)