Diagramtyper. Ulike dataframstillinger

Vi skriver inn tabellen i et regneark, markerer de fire næringsstoffene og mengden av dem og setter inn et søylediagram. Vi tar ikke med summen.

Du kan se regnearket med diagrammet i løsningen til oppgave b).

Vi bruker det samme regnearket som i oppgave a) og markerer de samme cellene. Men nå setter vi inn et sektordiagram.

Du kan laste ned et regneark med diagrammene nedenfor.

• Næringsinnhold i 100 g pepperkaker(XLSX)

De tre kategoriene utgjør til sammen

$5 \%+16 \%+4 \%=25 \%$

Vi skriver hele tabellen inn i et regneark med unntak av linja for sum, markerer cellene og setter inn et søylediagram.

Du kan se regnearket med diagrammet i løsningen til oppgave b).

Vi bruker det samme regnearket som i oppgave a) og markerer de samme cellene. Men nå setter vi inn et sektordiagram.

Du kan laste ned et ferdig regneark med diagrammene nedenfor.

• Månedsutgiftene til Ansgar(XLSX)

Vi skriver hele tabellen inn i et regneark, markerer cellene og setter inn et søylediagram.

Du kan se regnearket med diagrammet i løsningen til oppgave d).

Vi bruker det samme regnearket som i oppgave a) og markerer de samme cellene. Men nå setter vi inn et sektordiagram.

Vi ser av sektordiagrammet i oppgave b) at karakterene 2 og 3 til sammen utgjør omtrent halvparten av karakterene.

Vi lager oss en ny kolonne i regnearket der vi ganger sammen hver karakter med sin frekvens. Så summerer vi disse i celle C8 og deler på antall karakterer, som vi finner i celle B8 ved å summere alle frekvensene i kolonne B. Gjennomsnittskarakteren er 3,2.

Vi lager enda en ny kolonne der vi finner de kumulative frekvensene, se kolonne D. Siden antallet karakterer er 25, er mediankarakteren karakter nummer 13 i ei sortert liste over karakterene. Siden den kumulative frekvensen av karakter 2 er 12, er karakter nummer 13 den første treeren i den sorterte lista. Mediankarakteren er derfor 3.

Formelvisning av regnearket:

Du kan laste ned et ferdig regneark med diagrammene nedenfor.

• Karakterfordeling(XLSX)

Vi skriver hele tabellen inn i et regneark, markerer cellene og setter inn et søylediagram.

Du kan se regnearket med diagrammet i løsningen til oppgave b).

Vi bruker det samme regnearket som i oppgave a) og markerer de samme cellene. Men nå setter vi inn et sektordiagram.

Du kan laste ned et regneark med diagrammene nedenfor.

• Fritidsaktiviteter(XLSX)

Du kan laste ned et regneark med diagrammene nedenfor.

• Trafikkdrepte(XLSX)

I perioden 2001 til 2005 gikk antallet trafikkdrepte ned fra omtrent 300 per år til omtrent 225. Deretter var det en liten økning fram mot 2008 til omtrent 250.

Det er naturlig å bruke et linjediagram siden dataene viser en utvikling i tid. Vi kunne også ha brukt et søylediagram, men et sektordiagram blir feil siden det ikke gir noen mening å se hvor mange trafikkdrepte det er hvert år i forhold til det totale antallet trafikkdrepte disse årene.

Du kan laste ned et regneark med diagrammene nedenfor.

• CO2-utslipp(XLSX)

Du kan laste ned et regneark med diagrammene nedenfor.

• CO2-utslipp, variant(XLSX)

Når andreaksen (y-aksen) blir brutt i diagrammet i oppgave b), kommer forskjellene mellom årene tydeligere fram siden andreaksen dekker et mye mindre område. Forskjellene ser større ut.

Se også teorisiden "Diagramtyper. Ulike dataframstillinger".

Vi leser av diagrammet og ser at andelen gutter har økt fra omtrent 12 prosent til 20 prosent, og det er 8 prosentpoeng. Andelen jenter har sunket fra omtrent 88 prosent til 80 prosent, og det er også 8 prosentpoeng.

Andelen gutter har økt med omtrent

$\frac{20 \%-12 \%}{12 \%}=0,67=67 \%$

Andelen jenter har sunket med omtrent

$\frac{88 \%-80 \%}{88 \%}=0,09=9 \%$

Antall gutter: Vi må finne 20 prosent av 24 000.

$20 \%=0,2$

$24 000·0,2=2 400·2=4 800$

Antallet gutter var 4 800.

Antall jenter: Vi trekker antall gutter fra totalantallet.

$24 000-4 800=19 200$

Antallet jenter var 19 200.

Datamaterialet i oppgaven viser en utvikling over tid, så vi kunne ha brukt linjediagram også. Men siden det er et poeng å få fram forskjellen mellom jenter og gutter i prosentandeler, er et stablet søylediagram egnet.

Vi velger å lage et linjediagram siden vi skal ha en utvikling over tid. Siden vi skal ha summen av elever, lærlinger og lærekandidater, må vi summere tallene, slik vi har gjort nedenfor. Her har vi uthevet rad 6 der summene står.

Formelvisning av regnearket:

Vi markerer årstallene i rad 3 og summene i rad 6 ved å holde nede Ctrl-knappen når vi markerer og setter inn et linjediagram.

Nedenfor kan du laste ned det ferdige regnearket med diagrammet.

• Lærende på byggfag, løsning(XLSX)

Vi kan regne ut dette i regnearket, men vi velger å gjøre det manuelt. Vi regner først ut økningen i antall lærende:

$22 390-16 458=5 932$

Så må vi finne ut hvor mange prosent dette tallet er av det opprinnelige antallet på 22 390:

$\frac{5 932}{16 458}=0,360=36,0 \%$

Antallet lærende på bygg- og anleggsteknikk økte med 36 prosent.

Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Statistikkbanken: Videregående opplæring og annen videregående utdanning. Hentet 2. september 2025 fra https://www.ssb.no/statbank/table/13159/