Forståelse av smerte

Hva er smerte?

Smerte er en ubehagelig opplevelse som kroppen bruker som et varselsignal. Dette signalet forteller oss at noe ikke er som det skal. Det kan komme av en skade eller noe som oppfattes som en skade, sykdom eller belastning. Smerte består av en sensorisk del og en emosjonell del.

Sensorisk smerte

Den sensoriske delen handler om hvor smerten sitter, hvor sterk den er og hvordan den kjennes. Denne delen er knyttet til kroppens sanser, spesielt følesansen, som registrerer påvirkninger som trykk, temperatur og skade i huden og vevet. Her inngår også det som kalles smerteterskel, det vil si når kroppen først begynner å registrere smerte.

Emosjonell smerte

Den emosjonelle delen handler om følelsene knyttet til smerten, som frykt, stress og ubehag. Smertetoleranse spiller også en rolle. Det betyr hvor mye smerte en person klarer å håndtere. To personer kan oppleve samme type smerte på forskjellige måter.

Hva skjer i kroppen ved smerter?

Smerte oppstår når spesialiserte sanseceller i kroppen registrerer trykk, varme eller slag. Sansecellene gjør om denne påvirkningen til elektriske signaler, det vil si nerveimpulser. Nerveimpulsene går fra det skadde området gjennom nervene og inn til ryggmargen. I ryggmargen kan signalet utløse en automatisk refleks, for eksempel som når du trekker hånda raskt bort fra ei varm plate før du har rukket å tenke.

Fra ryggmargen går nerveimpulsene opp til talamus i hjernen. Talamus fungerer som et koblingssenter der smertesignaler sorteres og sendes videre. Når signalet kommer fram til det sensoriske senteret i hjernebarken, blir smerten bevisst oppfattet og tolket.

Samtidig som du registrerer smerten, kobler det autonome nervesystemet seg på. Dette er en automatisk stressreaksjon som gjør kroppen klar til å håndtere den mulige skaden. Derfor vil kroppen reagere med økt puls, høyere blodtrykk og raskere respirasjon.

Ulike smertetilstander

Vi deler ofte smertetilstander inn i akutte og langvarige smertetilstander.

Akutte smerter

Akutte smerter kan oppstå som følge av ytre stimuli (påvirkning), som skader etter fall, eller indre stimuli, som betennelser og infeksjoner. Akutt smerte er en nødvendig og viktig reaksjon fra kroppen vår fordi den beskytter oss mot skade eller fare og varsler oss om sykdom.

Når en pasient eller kunde oppsøker helsevesenet med akutt smerte, kan smerten ofte behandles effektivt med smertestillende legemidler. Smertene avtar når skaden er leget, eller når pasienten eller kunden har blitt frisk fra sykdommen.

Langvarige smerter

Smerter regnes som langvarige dersom de varer i mer enn tre måneder. Slike smerter er vanlige i alle aldre, også hos barn og ungdom. Langvarige smerter kan ha flere årsaker og være sammensatte. Smertene synes ikke alltid utenpå, og pasienter kan derfor framstå som friske selv om de har smerter.

Muskel- og skjelettplager er utbredt og skyldes ofte en kombinasjon av livsstil og feilbelastning over tid. Smerter kan også forårsakes av psykiske faktorer som angst, depresjon, stress eller undertrykte følelser etter traumer. Langvarige smerter kan påvirke livskvaliteten og er en hyppig årsak til langtidssykefravær og uførhet.

Langvarige smerter deler vi inn i fire typer: nociceptive, nevropatiske, idiopatiske og nociplastiske.

Nociceptive smerter

Nociceptive smerter er smerter som oppstår når kroppens vev faktisk er skadet, for eksempel ved et kutt i fingeren eller vevsirritasjon i kroppen. Det kan også skje ved sykdommer som gir betennelse eller slitasje i kroppen. Revmatiske lidelser rammer ofte ledd og kan gi smerter fordi leddene blir betente eller utsatte for slitasje over tid.

Nevropatiske smerter

Nevropatiske smerter er smerter som skyldes skade eller sykdom i det sentrale eller perifere nervesystemet og ikke i vevet rundt. Multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom eller hjerneslag er eksempler på tilstander som kan gi nevropatiske smerter.

Idiopatiske smerter

Idiopatiske smerter er smerter der det er vanskelig å finne en konkret fysisk eller psykologisk årsak, selv etter undersøkelser. Det kan for eksempel være uspesifikke muskel- og skjelettplager. Smerten er reell for pasienten selv om legene ikke finner sykdom eller skade i kroppen. Siden smertene ofte ikke kan påvises gjennom objektive funn eller synlige skader, kan det være utfordrende for helsepersonell å fange dem opp.

Nociplastiske smerter

Ved nociplastiske smerter oppleves smertene sterkere enn forventet, noe som kan tyde på en endring i hvordan nervesystemet oppfatter og behandler smertesignaler. Nervesystemet har blitt mer følsomt. Fibromyalgi er et eksempel på en sykdom som gir nociplastiske smerter.

Kommunikasjon med pasienter med smerter

Hvordan møte pasienten og kartlegge smertene

Som helseservicearbeider er du ofte den første personen pasienten eller kunden møter når hen oppsøker helsevesenet. En viktig del av jobben din er å kartlegge pasientens smerter, samtidig som du viser omsorg, empati og forståelse. For å kunne videreformidle riktig informasjon til behandleren må du finne ut

• hva som har skjedd

• hvor lenge smertene har vart

• hvordan smertene oppleves

Du må lytte aktivt, ha et åpent kroppsspråk og stille oppfølgingsspørsmål for å sikre at du har forstått pasienten riktig.

Hvordan vise forståelse og omsorg

Smerte er en subjektiv opplevelse. Det er kun den som har vondt som kan beskrive smerten, og den kan ikke måles objektivt av andre. Mange pasienter opplever at smertene deres ikke blir tatt på alvor av helsepersonell når det mangler en tydelig medisinsk årsak til smertene. Det kan være frustrerende å ha vondt i kroppen og samtidig møte helsepersonell som mener at smerten er psykisk betinget.

Kunnskapen din om smerter og måten du kommuniserer på spiller en viktig rolle for hvordan pasienten eller kunden opplever møtet med helsevesenet. Det er viktig å bli møtt av helsepersonell som har kompetanse og som viser omsorg og støtte. Ved å gi god informasjon, veiledning og råd kan du bidra til at pasienten forstår sin egen smertetilstand bedre.

Det er spesielt viktig å ha gode kommunikasjonsferdigheter i møte med pasienter som har langvarige smerter. Du må anerkjenne pasientens opplevelse av smerte og vise empati og forståelse. For at pasienten skal føle seg tatt på alvor, bør hen få en aktiv rolle i sin egen behandling. Når relasjonen mellom pasient og helsepersonell er preget av gjensidig forståelse og respekt, vil det styrke pasientens evne til å mestre hverdagen med smerter.