Kommunikasjon og relasjoner som fremmer trygghet

Vi arbeider med mennesker. I yrkesutøvelsen skal vi hele tida forholde oss til og hjelpe andre. Når vi skal skape tillit og gi et annet menneske trygghet, er det grunnleggende at vi møter den andre som et unikt menneske med egne tanker, meninger og følelser.

Vi må se den vi møter, som et medmenneske med ressurser og muligheter, egne ønsker og mål, verdier og prioriteringer. Det forutsetter at vi er oppmerksomt til stede. Vi må ta oss tid, lytte og se den andre som et likeverdig menneske, ikke bare en bruker eller en pasient i et system.

Vi må se enkeltindividet og forstå vedkommende på bakgrunn av den historiske og sosiale sammenhengen han eller hun er en del av, og det systemet personen må forholde seg til.

Vi må utforske ved å la den andre fortelle, slik at vi kan finne ut hva som er viktig for personen. Når vi stiller spørsmål, får han eller hun mulighet til å uttrykke tankene, følelsene og verdiene sine. Vi må prøve å oppfatte og forstå betydningen av det som blir uttrykt. Det som blir sagt, er viktig, men det personen uttrykker gjennom kroppsspråk, stemmebruk og ansiktsuttrykk, kan være like viktig.

Vi må anerkjenne og respektere den andre, og vi må være bevisst på at de har rett til å ha sine egne opplevelser, meninger og følelser. Det er ikke sikkert vi kan forstå andre fullt ut, men vi bør prøve å forstå så mye som mulig, gjennom god dialog.

Når vi er lydhøre og viser respekt for tilbakemeldinger fra den andre, kan vi bidra til at personen opplever å bli respektert, lyttet til, informert og sett på som en aktiv og ansvarlig samarbeidspart. Da opplever vedkommende seg sett, hørt og tatt på alvor. En person som føler seg akseptert og respektert, vil også oppleve seg verdifull og viktig.

Det motsatte er å behandle den andre som et passivt objekt for ulike tiltak som skal gjennomføres av fagfolk. Da blir den enkelte verken lyttet til, forstått eller vurdert som viktig i ulike avgjørelser.

For å oppleve trygghet, tillit, åpenhet og velvære er det grunnleggende å bli sett, akseptert og oppleve å være verdifull og viktig. Vi oppnår andres tillit når de føler at godheten, ærligheten og dyktigheten vår er til å stole på. Vi kan skape tillit ved å vise interesse og være til stede, slik at den andre opplever å bli sett, hørt og tatt på alvor.

Når pasienter eller brukere viser at de har tillit til deg som helsefagarbeider, har de tiltro til at du vil dem vel. De har tro på at du har den kompetansen som trengs for å hjelpe i den situasjonen de er i. Når en pasient eller bruker har tillit til deg, vil personen i større grad åpne seg for deg og kan også vise mer av sårbarheten sin enn hva han eller hun gjør til andre.

Vi må samtale med andre for å finne ut av hvordan de ønsker ting skal gjøres, og hva de har behov for. Når du samtaler med den andre, må du lytte, tolke og prøve å forstå hva den andre opplever som viktig, og anerkjenne dette. Når du setter personens behov i sentrum, kan du tilpasse arbeidet til disse behovene i den aktuelle situasjonen.

Pasient eller brukers deltakelse er viktig i helsearbeid, både i beslutninger og i gjennomføringen av den helsehjelpen de mottar. Selvbestemmelse, kontroll og det å ha ansvar og innflytelse på egen livssituasjon er viktig for livskvalitet og helse. For å oppnå tillit og trygghet i samhandlingen er det derfor nødvendig at vi snakker med og ikke bare til pasienten eller brukeren.

Kommunikasjonen mellom helsefagarbeider og bruker må tilpasses situasjonen og den bestemte personen. Du må som yrkesutøver tenke gjennom hva som er målet med samtalen og samhandlinga. Når du er bevisst på dette, sikrer du deg mot å gå på autopilot og behandle alle likt, uavhengig av person og situasjon.

Røkenes, O. H. & Hanssen, P.-H. (2012). Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Fagbokforlaget.