Smerteopplevelse og smerteatferd

Smerteopplevelse

Vi mennesker opplever smerte ulikt. Ulike individuelle faktorer påvirker hvordan vi opplever og uttrykker smerten.

Biologiske faktorer

Biologiske forhold som alder, kjønn, genetikk, sykdom og skade spiller en viktig rolle i smerteopplevelsen. For eksempel kan barn og eldre oppleve smerte forskjellig fra folk midt i livet, og personer med nerveskader kan få sterkere eller mer langvarige smerter. Kroniske lidelser kan gjøre nervesystemet mer følsomt slik at smerteopplevelsen forsterkes.

Psykologiske faktorer

Tanker, følelser, stress og forventninger har stor betydning for hvordan smerte oppleves. Bekymringer, stress og dårlig dagsform kan øke kroppens følsomhet for smerte, mens trygghet og positive forventninger kan gjøre smerteopplevelsen mindre intens.

Erfaring med smerter

Tidligere erfaringer påvirker også hvordan smerte oppleves. Dersom en person har hatt sterke eller traumatiske smerteopplevelser tidligere, kan dette føre til økt angst og sterkere opplevelse av smerte senere. Positive erfaringer, der smerten har blitt godt håndtert og lindret, kan derimot gi økt trygghet og bedre smertemestringen.

Sosiale forhold

Støtte fra familie og venner samt livssituasjonen har innvirkning på hvordan smerte oppleves. God støtte fra omgivelsene kan bidra til økt trygghet og en mildere smerteopplevelse. En ustabil livssituasjon eller lite sosial støtte kan derimot forsterke bekymring og føre til at smerten kjennes mer intens.

Kunnskap

Kunnskap om smerte og sykdom kan påvirke pasientens smerteopplevelse. Når en vet hva smerten skyldes, kan den oppleves som mindre skremmende. God informasjon kan redusere angst og stress, noe som igjen kan dempe smerteopplevelsen.

Smerteatferd

Smerte er en subjektiv opplevelse. Det betyr at bare den som opplever smerten, kan vite hvordan den kjennes. Mange pasienter er redde for ikke å bli trodd eller at noen skal tro de overdriver. Derfor er det viktig at helsepersonell tar pasienten på alvor og viser at de har tillit til det pasienten forteller og viser.

Siden smerte oppleves ulikt fra person til person, vil den også komme til uttrykk på forskjellige måter.

Smerteatferd er måten vi viser smerte på gjennom kroppen, ansiktet og handlingene våre. Smerte er i seg selv et usynlig symptom, men vi kan se atferd og kroppslige reaksjoner som skyldes smerte.

Smerte kan føre til dårlig søvn, redusert aktivitet og sosial tilbaketrekking. Når vi kartlegger smerte, må vi som helsepersonell lytte til det personen sier, og samtidig observere personens handlinger og kroppens fysiologiske reaksjoner. Vi må vurdere hvordan smerten påvirker personens hverdag.

Smerteatferd og kultur

Kulturell bakgrunn kan ha stor betydning for hvordan smerte uttrykkes. I noen kulturer er det akseptert og forventet å uttrykke smerte åpent, for eksempel gjennom gråt, klaging eller verbale uttrykk. I andre kulturer legges det mer vekt på å tåle smerte og vise selvkontroll. Dette kan føre til at smerten ikke vises så tydelig, selv når den er sterk.

Observasjon av smerte

Når vi observerer smerte, ser vi etter tegn på at en person har vondt. Disse tegnene kan deles inn i to hovedgrupper:

• Fysiologiske tegn er kroppens automatiske reaksjon på smerte. Dette kan være endringer i pust, puls og blodtrykk, samt symptomer som kaldsvette eller blek hud. Slike reaksjoner skjer uten at personen kan styre dem selv.

• Subjektive tegn er det vi kan se og høre hos personen. Dette handler om hvordan smerten uttrykkes gjennom ansiktet, stemmen og kroppen.

  • I ansiktet kan smerte vises gjennom grimaser, rynket panne, rynke mellom øyenbryn, stram munn og sammenknepne øyne.

  • Smerte kan også høres, som stønn, gråt, klynking eller klagelyder som "au" og "åh".

  • Personen kan også beskytte en vond kroppsdel, trekke seg unna berøring, bli urolig, holde pusten eller endre aktivitetsnivå.

Smerte hos barn

Som helsepersonell er det viktig å være særlig oppmerksom på smerter hos barn fordi smerteopplevelser tidlig i livet har betydning for utviklingen av barnets nervesystem. Gjentatte eller sterke smerter kan påvirke denne utviklingen og føre til at de får lavere smerteterskel som voksne.

Smerteatferd hos barn

Hos barn kan det være utfordrende å få informasjon om smerte, fordi evnen til å uttrykke hva de opplever, er begrenset og forandres med utvikling og modning. Hos de yngste barna kan uttrykk for sult og tørste lett feiltolkes som smerte.

Det er viktig å være oppmerksom på tegn som grimaser, endret bevegelsesmønster og gråt, for smerte kan uttrykkes gjennom endringer i atferd og følelsesmessige reaksjoner. Se også på hvor lett barnet lar seg trøste.

Barn kan ha vansker med å fortelle hvor smerten sitter, fordi de mangler språk og begreper for å beskrive smerten. Smerten kan også oppleves annerledes enn for voksne. De kan for eksempel si at de har vondt i magen selv om smerten egentlig sitter et annet sted i kroppen. For å få informasjon kan vi be barna peke på der hvor det gjør vondt.

Barn kan også reagere på måter som gjør det vanskelig å oppdage smerten. De kan for eksempel sovne av utmattelse eller avlede seg fra smerten gjennom lek og aktivitet. Dette kan føre til at smerter hos barn blir feiltolket eller oversett.

Eldre barn kan i større grad bruke ord for å beskrive smerte. Samtidig kan de bagatellisere eller skjule den for å virke modige eller fordi de er redde for konsekvenser, som å gå til tannlegen eller til legen. De kan også trekke seg tilbake og bli irritable.

Smerteopplevelse og smerteatferd ved kognitiv svikt

Personer med kognitiv svikt opplever smerte på lik linje med andre, men klarer ikke alltid å formidle smerte verbalt. I stedet uttrykkes smerter ofte gjennom endringer i atferd. Dette kan det være utfordrende å oppfatte fordi atferdsendringene også kan være en del av sykdomsbildet og ikke nødvendigvis tegn på smerte.

Derfor er det viktig at helsepersonell som kjenner pasienten, observerer endringer i atferd over tid og samarbeider med pårørende for å få best mulig bilde av pasientens tilstand. Observasjonene må tolkes helhetlig, og alle endringer som kan tyde på ubehag, må tas på alvor.

Smerteatferd ved kognitiv svikt

Hos personer med kognitiv svikt er det viktig å være oppmerksom på både fysiologiske og subjektive tegn på smerte.

Smerte kan vise seg på ulike måter, for eksempel som uro, vandring, vogging eller endring i gange og kroppsholdning. Noen kan også gi verbale uttrykk som stønning, roping eller banning.

Videre kan noen reagere med motstand i situasjoner som kan oppleves smertefulle, for eksempel tannpuss, daglig stell eller påkledning, eller ved at de unngår å bevege en kroppsdel.

I tillegg kan smerte føre til endringer i daglig fungering, som redusert matlyst, endret søvn og mindre deltakelse i aktiviteter. Økt forvirring, irritabilitet, gråt, utagering eller tilbaketrekking kan også være reaksjoner på smerte.