Vulkanutbrudd

Hvordan oppstår vulkaner?

Vulkaner oppstår når smeltet stein, magma, presser seg opp gjennom sprekker og åpninger i jordskorpa. Når magmaen kommer ut på overflata, kalles den lava. Lavaen kjøles ned og blir til stein, og over tid bygger dette opp vulkanske fjell. Formen på fjellet avhenger av hvor vulkanene oppstår, og hva slags innhold vulkanutbruddet har.

Vulkaner ved plategrenser

De fleste vulkaner finnes langs plategrensene og dannes både når litosfæreplater beveger seg fra hverandre (spredningssoner), og når de kolliderer (kollisjonssoner). Dette kan skape vulkanske fjellkjeder på land og vulkanske øyer i havet.

I spredningssoner er lavaen ofte tynn og lettflytende. Den sprer seg utover og bygger vulkaner med slake sider, såkalte skjoldvulkaner. Slike finnes ofte på havbunnen der platene glir fra hverandre. Det skaper midthavsrygger, som over tid kan bli vulkanske øyer.

I kollisjonssoner er lavaen mer tykk og seig og beveger seg saktere. Lag på lag med seig lava og annet vulkansk materiale som aske bygger opp bratte kjegleformede stratovulkaner. Slike vulkaner kan dannes både på land og i havet og har i tillegg ofte mer eksplosive utbrudd.

Film: Platebevegelser

Animasjonsfilmen under (lengde 2:57) viser hvordan vulkaner oppstår ved ulike platebevegelser.

Varmeflekker (hotspoter)

Ikke alle vulkaner ligger langs plategrenser. Noen steder i mantelen stiger ekstra varm magma opp mot jordskorpa. Slike områder kalles varmeflekker eller hotspoter. Når magmaen trenger gjennom jordskorpa, får vi vulkaner.

Hawaiiøyene er blitt til fordi stillehavsplata beveger seg sakte over en varmeflekk. Når plata flytter seg, dannes nye vulkaner som til slutt blir ei øyrekke.

Konsekvenser

Vulkanutbrudd kan gjøre stor skade på mennesker, natur og samfunn. De har gjennom historien ført til tap av liv, ødelagte bygninger og beitemarker, hungersnød, skogbranner, flom og skred.

Det er vanskelig å vite nøyaktig når et vulkanutbrudd skjer, men tegn som jordskjelv, gassutslipp eller ras fra vulkanen kan varsle om mulig utbrudd og hjelpe til med å begrense skadene.

Ulike typer utbrudd

Hva som skjer under et vulkanutbrudd, avhenger av hvilket vulkansk materiale som kommer ut. Vi skiller mellom lava, pyroklastisk materiale og aske og gass.

Lava

Lava er smeltet stein som renner ut på overflata. Den kan være tynn og lettflytende eller tykk og seig. Lavastrømmer kan skade bygninger og natur, men er ofte forutsigbare, noe som gjør at man kan rekke å varsle utsatte områder.

Pyroklastisk materiale

Pyroklastisk materiale er en blanding av varme gasser og partikler som kan strømme raskt nedover fjellsider. Dette oppstår ofte ved eksplosive utbrudd og kan være svært farlig. Slike utbrudd er mer akutt og vanskelig å forholde seg til og er ofte en større fare for mennesker.

Aske og gass

Vulkanske gasser som slippes ut fra et vulkanutbrudd, kan danne askeskyer. Dette kan gi forurenset luft og helseproblemer, og det kan også påvirke klimaet kortvarig ved å blokkere sollys.

Vulkaner og ressursutnyttelse

Vulkanutbrudd har også positive sider. Vulkansk materiale kan inneholde viktige mineraler og metaller som vi bruker i hverdagen, og sjeldne jordarter finnes ofte i vulkanske bergarter. Lava og aske gir også fruktbar og mineralrik jord som gjør det lettere å drive jordbruk.

I områder med vulkansk aktivitet kan man utnytte energi som er lagret som varme i jordskorpa. Dette gjøres blant annet på Island og New Zealand. Her utnyttes geotermisk energi til å varme opp bygninger, lage strøm eller varme opp kilder som man kan bade i. Har du noen gang badet i en varm kilde eller sett et utbrudd fra en geysir?

Vulkaner og klima

Vulkanutbrudd kan også påvirke klimaet. De kan slippe ut svovelgasser som blokkerer noe av sollyset og gir kortvarig nedkjøling. Samtidig slipper vulkaner ut klimagasser som CO₂ og vanndamp til atmosfæren, men ett utbrudd alene vil ikke kunne øke den globale CO₂-mengden. Over lang tid kan likevel mange store vulkanutbrudd bidra til global oppvarming.

Test deg selv