Podkast: Globalisering og lokalisering

F: Forteller

FSN: Fredrik Sjaastad Næss, programleder

HØH: Heidi Østbø Haugen

F: 24. mars 2021. Våren nærmer seg, og i Norge er det mange som er glade for at vinteren nesten er over. Én av dem som ser fram til vår og sommer, er Ola. Han er 16 år og en aktiv terrengsyklist. Han gleder seg til å prøve en ny sykkel når snøen smelter, men da Ola skal bestille den nye sykkelen, er akkurat denne modellen utsolgt. Han må vente på at butikken får inn flere sykler fra utlandet. Han er ofte innom nettsiden til butikken for å sjekke hvor lang tid det vil ta, men Ola blir skuffet. For én dag står det at sykkelen hans er forsinket på ubestemt tid. Ola skjønner ikke hva som kan være årsaken, men noen timer senere skroller han på sosiale medier. Og da ser han en video som handler om et lasteskip. Skipet har gått på grunn i Suezkanalen i Egypt. Dette har skapt store forsinkelser for leveringen av varer til land over hele verden, og noen av varene er sykler som skal til Norge.

FSN: Den 23. mars 2021 gikk lasteskipet Ever Given på grunn i Suezkanalen. Skipet satte seg fast og sperret kanalen, og dette fikk ringvirkninger for hele kloden. Rundt 30 prosent av verdens konteinertrafikk går gjennom Suezkanalen, for dersom et skip skal fra Asia til Europa, sparer skipet mange dager på å seile gjennom kanalen. Å seile rundt kysten av hele Afrika koster både mer penger, tid og drivstoff. Da Ever Given blokkerte Suezkanalen, måtte store antall skip likevel sendes rundt den afrikanske kysten, og det førte til store forsinkelser i den globale skipstrafikken. Mange leveranser ble forsinket. I Norge gikk flere butikker tomme for varer og produkter som leveres fra utlandet, og et av disse produktene var sykler. Etter seks dager klarte man å få Ever Given løs fra Suezkanalen, og den internasjonale skipstrafikken kunne gå som normalt. Men det at kanalen ble sperret, hadde allerede fått store konsekvenser.

Ut fra det vi nå har hørt, er det naturlig å stille spørsmålet: Hvorfor produseres tingene våre akkurat her eller akkurat der? For å snakke om dette har vi med oss Heidi Østbø Haugen, som er samfunnsgeograf og professor i kinastudier ved Universitetet i Oslo. Hjertelig velkommen, Heidi!

HØH: Takk skal du ha.

FSN: Et lite spørsmål, sånn helt i starten. Kan du gi meg en enkel forklaring på hva globalisering egentlig er?

HØH: Globalisering er at steder rundt om i verden og folk som bor rundt om i verden, blir knyttet sammen på nye måter, og at vi har bånd til mange forskjellige deler av verden, kanskje slekt, eller at vi er interessert i kultur fra Japan, eller at vi kjøper ting som er laget i Peru.

FSN: Ja, så det er å gjøre den store kloden som vi lever på, litt mindre. Har den blitt det?

HØH: Ja, eller i hvert fall at våre skjebner er på en måte knyttet til det som skjer andre steder, mye mer nå enn før, og vi er kanskje mer interessert i hva som skjer andre steder, nå enn vi var før.

FSN: Ja, det er lettere å komme i kontakt også?

HØH: Ja, det merker vel alle, at plutselig er man i kontakt med noen som bor et helt annet sted.

FSN: Men når startet dette globaliseringskjøret?

HØH: Altså, alt som fremmer kontakt, det fremmer globalisering. Så hvis man får teknologi som gjør at man kan kommunisere med noen langt borte, eller hvis skip plutselig kan gå mye lenger og mye billigere, får man fraktet ting rundt om i verden, eller man kan kommunisere med folk rundt om i verden, og det gjør globaliseringen enklere. Da er det 60- og 70-tallet, i sånn nyere tid, som gjorde at dette her ble veldig mye enklere, og det forandret også hele verdensøkonomien.

FSN: I sammenheng med dette, jeg har lest meg litt opp på globalisering og sånn før denne samtalen, så har jeg lest om et begrep som jeg har bitt meg litt merke i. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg leste om det, for dette var litt … Det var jo ikke noe nytt for meg, men samtidig litt nytt for meg, og det var globale verdikjeder. Hva er det, egentlig?

HØH: Globale verdikjeder det er ... Altså alle ting, sånn som sykkelen som du snakket om, er jo gjerne laget i flere steg. Skal man lage en sykkel, trenger man først å utvinne metall. Man trenger kanskje noe teknologi til girsystemet, man trenger maling, man trenger design ... Alt dette er forskjellige steg i produksjonen av en sykkel. Så verdikjeder er alle de stegene i rekkefølge. Du kan tenke deg at du starter med metallet og designet som noen må gjøre, og så bygger du opp sykkelen derifra. Tidligere trengte man ikke noe som man tenkte på som en kjede, for da skjedde alt dette her på ett sted. Man hadde de tyske designerne og sykkelprodusentene og metallet, alt det kom fra en region. Disse verdikjedene ble globale da man begynte å dele opp produksjonen i ulike steg og så plasserte disse forskjellige oppgavene i forskjellige deler av verden, og gjerne der hvor det var billigst.

FSN: Så da henter de pedaler fra Kina, gir fra Tyskland ... for det er de veldig gode på i Tyskland, må vi bare anta. Så samler de alt dette til en fabrikk som ligger et annet sted, og setter det sammen der. Men lønner det seg?

HØH: Det kan være et selskap som vet at de skal produsere sykler, og så finner de ut hvor lønner det seg å produsere hver av disse komponentene. Og det er ikke bare ting, det er også tjenester. Hvor lønner det seg at folk sitter og designer? Kanskje det er i Portugal. Hvor lønner det seg at folk sitter og svarer på henvendelser fra kunder? Det er kanskje i India. Og så deler de opp dette, og grunnen til at det lønner seg, er at da får de disse tjenestene så bra som mulig, så billig som mulig, eller i hvert fall bra nok, og så billig som mulig. Så kjøper de det inn fra der de kan få det billigst, til de til slutt får satt sammen hele sykkelen og alt det som er rundt, det å sette sammen en sykkel av tjenester.

FSN: Så alt dette her, at ting er laget, eller at hele verden er koblet på for at jeg skal sykle på min elsykkel ... Det her gjør at elsykkelen min er billigere enn hvis den skulle blitt laget i Stavanger?

HØH: Ja, eller laget på ett sted, for det er ingen steder som egentlig kan gjøre alle de tingene som skal til for å sette sammen en elsykkel bra. Bare den lille databrikken som man har i en elsykkel er et resultat av samarbeid mellom bedrifter i USA, i Europa og i Kina eller Taiwan. Så sånn har verden blitt, at det er ingen som klarer å gjøre alle oppgavene for å sette sammen veldig mange av de varene vi bruker.

FSN: Det høres jo helt fantastisk ut, men er det også noen negative ting ved dette her?

HØH: Ja, det er mange potensielt negative ting ved det. Si at du eier en sykkelfabrikk og skal få produsert rammen der hvor det er billigst, det kan jo være der hvor folk jobber tolv timer om dagen, der det ikke er nødutganger i fabrikkene, sånn at hvis det blir en brann, så vil de skade seg eller omkomme. Kanskje er det på et sted der det ikke er noen regler for utslipp fra fabrikken, sånn at malingsrester og alt som kommer av å produsere, går rett ut i elva. Men det er det ofte ingen som ser, for dette skjer langt borte, og man vet kanskje ikke hvor det skjer, engang. Da er det vanskeligere å holde oversikt over de negative sidene ved produksjonen, når det er såpass bredt, og når det ofte gjerne også skifter. Så en dag så får du den rammen produsert i ett land, og en annen dag får du den produsert på et helt annet kontinent. Da er det vanskeligere å holde deg som fabrikkeier ansvarlig for forholdene den sykkelrammen ble produsert under.

FSN: Ja, så lokalisering er jo hvor ting er, men så har man jo også noen lokaliseringsfaktorer. Kan du gi noen eksempler på hva det kan være?

HØH: Lokaliseringsfaktorer er det som bestemmer hvor man lokaliserer noe, eller hvor i verden man legger noe, og det er gjerne kostnader for å produsere noe. Så det er lønn til arbeidere, det er hva strøm koster, det er hva det koster å leie land til å bygge en fabrikk, og det er prisen på råvarer og andre innsatsfaktorer som man bruker i produksjonen. Det er alt det som gjør at man til slutt kan sette en prislapp på en vare når den forlater fabrikkporten. Så det er liksom én gruppe lokaliseringsfaktorer, men så har man også det med nærhet til markedene. Hvis man produserer noe, særlig hvis det er noe som blir dårlig fort, eller som man vil ha fort fram fordi det er raske skifter i moten eller noe sånt, så kan det være en veldig fordel å være veldig nær der hvor folk skal kjøpe og bruke disse varene. Så det er også en lokaliseringsfaktor. Hvis man ikke er nært markedene, har man gjerne lyst til å være nært en havn der det går konteinerskip, eller en flyplass der det går fraktfly, sånn at man raskt kan få disse varene ut til markedet. Så alt dette er lokaliseringsfaktorer.

FSN: Så det handler i bunn og grunn om å gjøre det enklest mulig og mest mulig effektivt?

HØH: Ja, effektivt er stikkordet, både å få det produsert effektivt og å få det ut til forbrukeren effektivt.

FSN: Ja, og så har det jo vært en rivende teknologisk utvikling de siste årene. Hvilken påvirkning har dette hatt på hele dette systemet? Jeg må jo bare anta at det har gjort ting enklere?

HØH: Ja, det har gjort ting enklere, det er lettere å koordinere når man for eksempel kan sende ting over data og få det 3D-printet til stedet man sender det til. Det er lettere å kommunisere, men den tingen som har vært aller viktigst for verdenshandelen, er en tilsynelatende veldig enkel oppfinnelse. Det er konteineren.

FSN: Å?

HØH: Fordi man kunne jo sende ting rundt om i verden hele tida før man hadde konteinere også. Men etter at man fikk konteineren, gikk det ... Den er så standardisert, og man kan fylle den med nesten hva som helst. Etter det gikk det veldig mye raskere å sende produkter fra én del av verden til en annen, eller sende det som innsatsfaktorer i produksjonen fra én del av verden til en annen. Etter at konteineren ble standarden for å frakte ting rundt om i hele verden, og alle skip begynte å bruke konteinere, gikk hele verdenshandelen mye fortere, og dette var det som gjorde at man kunne dele opp produksjonen i forskjellige biter og så plassere dem rundt om der hvor det var billigst.

FSN: Så vi setter ikke nok pris på konteineren. Den står bare der. Den har den formen den har. Den ser litt kjedelig ut, men vi skal egentlig være veldig glad i konteineren?

HØH: Den har i hvert fall gjort at vi får ting veldig mye billigere enn vi ellers ville fått, for du kan tenke deg hvis man skal pakke sykler én og én, og så skal man pakke kopper på en annen måte, så blir det veldig vanskelig og tar veldig mye tid å bytte dem mellom transportmidler. Men når det bare er konteinere som skal flyttes, så kan hva som helst være inne i de konteinerne, og det går kjempefort å flytte dem fra et skip til et annet.

FSN: Men det må jo da også ha noe å si ... La oss bruke konteineren på dette skipet med disse syklene som eksempel. Da må jo konteineren også ha noe å si for påvirkningen dette har på naturen. Det er jo mer bærekraftig å sende et skip med mange konteinere enn at det skal gå tolv skip med det samme innholdet?

HØH: Ja, det kan du si, så det blir mer effektivt, men så går det jo også mange flere skip, eller det går mange flere sykler rundt om i verden enn det ville gjort hvis det var dyrere med transport. Så det at transport har blitt så billig, gjør jo også at man deler opp ting og flytter dem rundt om i verden i stedet for å ha dem på ett sted. Og det blir jo mer utslipp av det, og varer blir billigere, som er fint for oss når vi skal kjøpe oss ny sykkel, men det bidrar også til at vi får et mye høyere forbruk enn vi ville hatt ellers. For man får så mye for pengene i forhold til hva man ville fått hvis man ikke hadde hatt globalisering.

FSN: Så på 60- og 70-tallet var det en endring i hvordan man produserer ting, på geografisk nivå. For da ble kanskje sykkelen produsert her i Norge, og så endret vi det til at den produseres mange steder i verden. Hentet pedaler der, styret der  ... Vi gjør det på verdensbasis. Men hvordan vil dette se ut nå? Vil vi fortsette med det, eller?

HØH: Med mange varer vil nok produksjonen fortsatt foregå globalt, at man deler det opp i forskjellige oppgaver som settes ut rundt om i verden, der det er billigst. Men det har blitt stadig vanligere å tenke på om det kanskje kunne vært lurt for noen sånne viktige varer å ta den produksjonen ned på et lavere geografisk nivå og organisere den nasjonalt. Særlig i USA har vi ofte hørt at man skal "Make America Great Again". En del av det prosjektet er at man skal hente hjem alle de tingene som amerikanske selskaper fikk gjort i andre deler av verden, og så bygge fabrikker i USA i stedet, hvor man gjør de oppgavene. Så da trekker man jo produksjonen ned på et lavere geografisk nivå og organiserer den nasjonalt i stedet. Eller i Europa, der hvert enkelt land er mindre enn USA, har man nå lyst til å organisere produksjonen regionalt på et europeisk nivå og sørge for at de europeiske landene til sammen klarer å få satt sammen en vare som er viktig for Europa, for eksempel vaksiner.

FSN: Ja, men vil man da klare å holde prisene like lave?

HØH: Nei.

FSN: I for eksempel USA?

HØH: Ikke i noen land, for hele grunnen til at det ble globalisert, var jo at det er den billigste måten å gjøre det på.

FSN: Ja.

HØH: Så da må man godta at prisene blir høyere, men det kan jo være andre fordeler, miljøfordeler, sikkerhetsfordeler, som gjør at man er villig til å betale en høyere pris, eller at man sier til forbrukerne at dere må bare betale en høyere pris.

FSN: Heidi, tusen takk for praten, takk for at du kom, og jeg må bare få sagt det, jeg føler jeg har lært veldig mye.

HØH: Takk for at jeg fikk komme.

FSN: Ja, bare hyggelig.

F: 7. mai 2021. Det har gått over én måned siden Suezkanalen ble gjenåpnet. I Norge har Ola endelig fått terrengsykkelen sin, og hendelsen i Suezkanalen har fått ham til å reflektere. Han tenker på hvor avhengige vi er av produkter og forsyninger som leveres fra den andre siden av jorda. Verden er tettere sammenvevd enn han tidligere trodde.