Forbruket vårt er ikke bærekraftig
Forbruket vårt
Hva er forbruk?
Alt vi skaffer oss, bruker og kvitter oss med, som varer eller tjenester, er forbruk. Selv om shopping gjerne er det første ordet som dukker opp når vi hører ordet forbruk, er det altså mer enn det.
Strøm, mat, klær, skylagring, en busstur, et kinobesøk og en hårklipp er forbruk. Noe kjøper vi, noe låner vi, og noe leier vi. Noe bruker vi bare en gang, som for eksempel mat. Andre ting kan vi bruke mange ganger, for eksempel en sykkel. Som mennesker må vi forbruke. En del ting trenger vi rett og slett for å overleve og ha det greit.
Hvor stort forbruk vi har, avgjør om vi lever bærekraftig eller ikke. Da handler det både om oss som enkeltindivider og om samfunnet som helhet.
Utfordringer ved forbruket vårt
Utfordringen er at alt forbruk krever naturressurser, energi og arealer. Forbruk skaper også avfall, forurensing og klimagassutslipp. Forbruket vårt påvirker jordkloden på ganske mange måter, og nå overforbruker vi. Vi bruker mer enn vi trenger, og det går ut over naturen og naturens evne til å tilfredsstille behovene våre i framtida.
Rapporter fra Global Footprint Network viser at vi bruker mer naturressurser enn naturen klarer å regenerere (u.å.).
Biologene Sverdrup-Thygeson, Vandvik, Hessen og Steel slår fast at vi har en naturkrise, også i Norge, på grunn av måten vi forvalter naturen på (2025).
Miljødirektoratet slår fast at klimagassutslippene våre fører til global oppvarming og mer ekstremvær (2022).
Miljødirektoratet sier også at vi produserer store mengder avfall, og mye av det kommer på avveie og forurenser (2024).
Eksempel: Forbruk av kobber
Vi trenger strøm, både til å lade mobilen, få lys i huset og bruke elsparkesykkelen. I Norge produseres strøm stort sett av vannkraft, og strømmen kommer til huset vårt via strømnettet. Det som gjør dette mulig, er at det er kobber i strømledningene.
I en verden som elektrifiseres mer og mer, øker behovet for kobber. Kobber er et metall som hentes ut fra kobbermalm. For å få ut ett kilo rent kobber må man ofte utvinne hele 100 kilo kobbermalm. Ett kilo kobber gir 99 kilo avfall allerede før vi har laget noe av det! I tillegg krever prosessen med å utvinne og prosessere kobber store mengder energi.
Kobberutvinning har med andre ord hatt stor miljøpåvirkning allerede før det er blitt et stoff vi kan bruke i produksjon av elsparkesykler, elbiler og ledninger. Dette viser hvordan alt forbruk også har en stor kostnad, både for mennesker og naturen.
Forbruket vårt er ikke bærekraftig
Vi kan måle om vi lever bærekraftig, ved å undersøke planetens tålegrenser. Da ser forskere på om jorda har det som skal til for å gi oss mennesker muligheten til å leve gode liv. Forskerne er enige om at stadig flere av planetens tålegrenser overskrides, noe som er et tydelig tegn på at vi overforbruker og ikke lever bærekraftig.
Global oppvarming er en annen indikasjon på at levemåten vår og forbruket vårt i dag ikke er bærekraftig. Les mer i fagartikkelen "Ulike mål på forbruk og bærekraft".
Ikke alle forbruker like mye
De 10 prosent rikeste har på grunn av klimautslipp stått for to tredjedeler av den globale oppvarmingen (Tandon, 2025; Fløtre & Strand, 2025). Alle som har en årsinntekt på minst 500 000 kroner, er blant de 10 prosent rikeste, og dette gjelder mange nordmenn. Så forbruket er skjevt fordelt, og veldig mange nordmenn er blant dem som overforbruker mest og lever minst bærekraftig.
Når vi ser på forbruket vårt, er det store forskjeller mellom ulike land og store forskjeller innad i land. Vi kan derfor finne enkeltpersoner og grupper som lever bærekraftig i alle land, og noen land som lever innenfor planetens tålegrenser.
Figuren viser forskjeller mellom land i energiforbruk. Energiforbruk sier også noe om hvor bærekraftig forbruket vårt er.