Flom og skred
Film: Flom
Filmen under (lengde 1:30) viser ulike steder som er rammet av flom.
Hvorfor blir det flom?
Flom skjer når vannet ikke klarer å trekke ned i bakken og i stedet renner rett ut i elver og bekker. Det er lett å tro at mye regn automatisk fører til flom, men så enkelt er det ikke. Noen ganger kan det regne mye uten at det skjer noe, mens andre ganger blir konsekvensene store, som under ekstremværet Hans i 2023.
Med Hans kom det enorme nedbørsmengder på kort tid. Problemet var at bakken allerede var full av vann etter en regnfull sommer. Dermed rant alt vannet rett ut i elver og innsjøer i stedet for å trekke ned i jorda, og vi fikk storflom.
Flom oppstår når et eller flere av disse tilfellene inntreffer:
Mye regn på kort tid: Styrtregn kan overbelaste avløpssystemer og vassdrag.
Høyt grunnvann: Hvis bakken er mettet med vann, renner nytt regn rett ut i elver og innsjøer.
Snøsmelting: Når mye snø smelter raskt om våren, blir det store vannmengder på kort tid.
Tidlig snøfall og rask smelting: Hvis snøen smelter plutselig på grunn av mildvær eller regn, kan det føre til flom.
Film: Skred
Det finnes mange ulike typer skred. Filmen under (lengde 1:46) viser eksempler på snøskred, flomskred, jordskred og fjellskred.
Hvorfor blir det skred?
Skred skjer når jord, stein eller snø løsner og raser ned en skråning. Under Hans gikk det mange løsmasseskred, som oppstår når store mengder vann svekker friksjonen mellom jordpartiklene. Når bakken blir ustabil nok, kan massene begynne å gli.
Har du noen gang merket at isen blir glattere når temperaturen ligger rundt 0 °C, enn når det er skikkelig kaldt? Det samme skjer i bakken – mye vann mellom jordpartiklene gjør bakken "glatt", og hvis terrenget er bratt nok, kan skred utløses.
Flere faktorer kan utløse skred:
Mye nedbør: Jorda mettes med vann og blir ustabil.
Snøsmelting: Dette øker vannmengden i bakken, noe som kan føre til jord- og løsmasseskred.
Frost og tining: Når vann fryser i sprekker i fjellet, kan det utvide seg og "sprenge" løs stein (frostsprengning).
Tining av permafrost: Når permafrost smelter, blir bakken mer ustabil.
Vibrasjoner: Jordskjelv, sprengninger eller andre rystelser kan utløse skred.
Ikke alt uvær er ekstremvær
Hvorfor hører vi sjelden om flom i øde områder som Jotunheimen eller Finnmarksvidda? Svaret er enkelt: Det bor ikke mange folk der, så vannet gjør mindre skade.
Flom blir først et problem når vi bygger der det pleier å bli flom. Mange bor i dalbunner i nærheten av elver fordi det har vært praktisk for jordbruk, transport og drikkevann. Men dette gjør dem også mer sårbare for flom.
Ekstremvær er ikke bare kraftig uvær – det må ha stor negativ påvirkning på samfunnet for å kalles ekstremt.
Klimaendringer øker faren for flom og skred
Du har sikkert hørt at klimaendringer gir mer flom. Ifølge en rapport fra Norsk klimaservicesenter må vi innen år 2100 forvente 18 prosent mer nedbør i Norge, mye av det som styrtregn (Hanssen-Bauer et al., s. 8). Når regnet kommer hyppigere og kraftigere, øker sannsynligheten for flom. Vi må derfor regne med mer flom i framtida, når klimaet blir varmere.
Problemet er ikke nødvendigvis at det regner mer, men at samfunnet ikke er planlagt for det nye klimaet. Mye av infrastrukturen vår – veier, jernbaner og hus – ble bygd ut fra hvordan klimaet var før. Nå endrer klimaet seg, og vi ser at mange av disse plasseringene ikke lenger er trygge.
Hvordan kan vi leve trygt med naturfarer?
Vi kan aldri fjerne all risiko, men vi kan gjøre mye for å sikre oss:
Trygge plasseringer: Offentlige bygg og veier må ligge der faren for skred og flom er lavest.
ROS-analyser: Risiko- og sårbarhetsanalyser brukes for å vurdere sannsynlighet og konsekvens av naturfarer.
Flytte eller sikre: Noen steder kan vi bygge sikringstiltak, mens andre steder bør vi rett og slett unngå å bygge.
Eksempel: Store deler av Oslo og Trondheim er bygd på kvikkleire. Risikoen for ras er lav, men konsekvensene ville vært katastrofale. Derfor sikrer vi disse områdene i stedet for å flytte hele byene.