Eukaryote mikroorganismer
Tenk gjennom!
Hva ligger i begrepet mikroorganisme? Lag din egen forklaring.
Hvor går grensen for hva som regnes som mikroorganismer?
I tillegg til bakterier og virus finnes det flere andre organismer som er så små at vi bare kan se dem under mikroskop, blant annet
sopp
alger
slimdyr
flagellater
sporedyr
flimmerdyr
Stor variasjon i utseende, levemåte og størrelse
Eukaryote mikroorganismer er ei svært mangfoldig gruppe. Den omfatter blant annet alger, sopp og andre organismer som det er vanskelig å putte inn i en kategori. Det de har til felles, er at de er bygd opp av bare éi eller noen få eukaryote celler. Det vil si celler som har en avgrenset cellekjerne.
Selv om organismene er små og enkle, klarer de likevel å utføre alle oppgavene som er nødvendige for å drive de ulike livsprosessene. Det gjør de enten alene eller i kolonier der de samarbeider med andre individer om ulike oppgaver. Organismene er svært ulike når det gjelder utseende, levemåte og størrelse. De livnærer seg av lys, som nedbrytere, som parasitter eller ved å ta opp og bryte ned andre mikroorganismer. De fleste formerer seg ukjønnet ved todeling eller knoppskyting, men noen bruker også sporer.
Eukaryote mikroorganismer finnes i de fleste økosystemer, men trives best der det er fuktig. De kan være fastsittende eller frittlevende, leve i kolonier eller snylte på andre organismer (parasitter). Noen beveger seg ved hjelp av flageller og cilier. Andre trekker seg framover ved å slenge ut falske føtter (pseudopodier). Det finnes også noen som bare svever rundt i de frie vannmassene. Disse kaller vi gjerne plankton.
Mange av parasittene kan forårsake sykdom hos organismen der de slår seg ned.
Når du hører ordet "sopp", tenker du kanskje på fluesopp, sjampinjong eller kantarell, og ikke på mikroorganismer? Sopper kan også være små og encellede. Men de vokser gjerne i kolonier, slik at vi kan se dem uten å bruke mikroskop. Gjærsopp og muggsopp er eksempler på det.
Sopper har mange likhetstrekk med planter og dyr, men er plassert i et eget rike. Det er fordi de mangler klorofyll og ikke kan "lage" sin egen næring. Mange av soppene skaffer seg næring ved å bryte ned døde planter eller ved å leve i symbiose med andre organismer, som alger eller planter. De er fastsittende, men formerer seg ofte ved hjelp av sporer eller ved at de snører av en hyfe.
Slimsopper
Slimsopper skiller seg fra andre sopper ved at de har et amøbestadium der de kan bevege seg. I tillegg kan de fordøye matpartikler.
De fleste sopper er harmløse for mennesker, men noen kan forårsake sykdom hos mennesker, dyr og planter. Sopp har flere bruksområder. Blant annet brukes de i produksjon av ost, bakverk og alkohol, og de er svært nyttige i framstilling av antibiotika.
Alger er autotrofe organismer som skaffer seg energi ved å drive fotosyntese. Alger er bygd opp av planteceller, men fordi de lever i vann, mangler de noen av de karakteristiske trekkene som landplanter har.
Tang og tare er hverdagsbegreper som omfatter alle større havalger. Noen av disse kan bli flere meter lange, men alger kan også være veldig små. Alger som består av bare éi eller noen få celler, kalles mikroalger. De encellede algene lever hovedsakelig som plankton (planteplankton).
Det finnes også mange eukaryote mikroorganismer som det er vanskelig å plassere i ei gruppe. Disse tilhørte tidligere det såkalte protistriket.
De fleste av disse er fargeløse, heterotrofe organismer som tar opp andre mikroorganismer ved fagocytose. De har ikke kimlag og organer, men ofte spesialutviklede organeller som driver de ulike livsprosessene. De som lever i ferskvann, bruker for eksempel vakuoler som kan trekke seg sammen, til å ta opp næring og regulere vannbalansen (osmoregulering).
Bli kjent med tøffeldyr og kontraktile vakuoler
Tøffeldyrene svømmer ved å lage bølgebevegelser med flimmerhårene. De tar opp næring ved hjelp av to vakuoler som kan trekke seg sammen, og som kalles kontraktile vakuoler. Legg merke til de to runde boblene inne i organismen som plutselig forsvinner og dukker opp igjen et annet sted.
La deg fascinere av flimmerdyr
Flimmerdyr (ciliater) er vannlevende mikroorganismer som bruker flimmerhår på kroppsoverflaten til å bevege seg eller fange opp næringsstoffer i omgivelsene. Videoen viser et flimmerdyr som spiser en trådliknende bakterie.
| Type | Kort beskrivelse | Eksempler |
|---|---|---|
| Slimdyr | Encellede dyr uten cellevegg og flagell. De trekker seg framover ved å slenge ut falske føtter (pseudopodier). | Amøber, poredyr |
| Flagellater | Encellede organismer som beveger seg ved hjelp av flageller. De har gjerne skjell eller kalkplater som omgir organismen. | Giardia, sovesykeflagellater, fureflagellater |
| Sporedyr | Encellede parasitter som hovedsakelig lever på dyr. De fleste mangler bevegelsesorganer. | Plasmodium, toksoplasmider |
| Flimmerdyr | Encellede organismer som bruker flimmerhår på kroppsoverflaten til å bevege seg eller fange opp næringsstoffer i omgivelsene. De er vannlevende og kan være enten fastsittende eller frittlevende. | Tøffeldyr, trompetdyr, klokkedyr |
Mikroskopiske, men IKKE mikroorganismer
Det finnes noen andre organismer som er så små at de er usynlige uten mikroskop, men som likevel ikke regnes som mikroorganismer. Eksempler på dette er bjørnedyr, korsettdyr, mesozoa, midd og hjuldyr.
Related content
Med systematikk får vi oversikt over de organismene som finnes, og slektskapet mellom dem. Da blir vi i stand til å ta vare på biomangfoldet.
Organismer som ikke passer inn i de store og tradisjonelle rikene, fordeles gjerne på mindre riker som det gule riket, slimriket og urdyrriket.
Parker, N. et al. (2016, 1. november). The Eucaryotes of Microbiology. I Microbiology. OpenStax. Hentet 27. mai 2022 fra https://openstax.org/books/microbiology/pages/5-introduction
Tønjum, T. (2021, 16. desember). Sopp. I Store medisinske leksikon. Hentet 1. juni 2022 fra https://sml.snl.no/sopp
Universitetet i Oslo. (2019, 3. juli). Ciliater. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 30. mai 2022 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/p/protozooer.html
Universitetet i Oslo (2021, 17. april). Protozoer. I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 23. mai 2022 fra https://snl.no/protozoer
Viberg, K. (2021, 26. juli). Plankton. I Store norske leksikon. Hentet 27. mai 2022 fra https://snl.no/plankton