Bakterier

Bakterier er prokaryote organismer. De består av bare éi prokaryot celle. Sammenliknet med eukaryote celler er prokaryote celler svært enkle. De har få indre strukturer og organeller og er uten cellekjerne.

Selv om bakteriene er små og enkle, er de selvstendige organismer som driver gassutveksling, skaffer seg energi, skiller ut avfallsstoffer, beveger seg, formerer seg og forsvarer seg mot fiender – akkurat slik som alt annet liv. De er alltid encellede, men kan samarbeide med hverandre og danne kolonier.

Nysgjerrigper!

Har du noen gang observert ei plantecelle, ei hudcelle eller ei blodcelle gjennom mikroskopet? Du trodde kanskje at disse cellene var små, men de er 50–2500 ganger større enn en bakterie.

Bruk denne interaktive illustrasjonen til å finne ut hvordan bakterier og andre prokaryote celler er strukturert og bygd opp.

Bakterienes arvestoff

Bakteriene har bare ett eneste sirkulært kromosom. Det inneholder alle genene organismen trenger for å leve og formere seg. Dette ligger fritt og ubeskyttet i cytosol – og ikke i en cellekjerne, slik det gjør hos plante- og dyreceller.

I tillegg kan bakteriene ha små, ringformede DNA-sekvenser med få gener. Disse kalles plasmider. De er ikke nødvendige for bakterien "til daglig", men informasjonen her kan brukes til å lage enzymer som bakterien trenger under vanskelige miljøforhold.

Organeller

Bakterier har kun én organell, nemlig ribosomer. Disse skiller seg fra de ribosomene vi finner hos eukaryote celler, men har samme oppgave: å bygge proteiner av aminosyrer. Siden bakterier mangler ER og golgiapparat, går proteinene rett ut i cytosol uten videre pakking eller bearbeiding.

Ytre strukturer

Bakterier har i likhet med andre celler en halvgjennomtrengelig cellemembran. Utenpå cellemembranen har bakteriene en cellevegg som hindrer at organismen sprekker. Celleveggen kan være dekket av et slimlag som beskytter organismen. Flageller og cilier er organer som bakterier bruker til å bevege seg eller feste seg til ulike underlag.

Det er stor variasjon blant bakteriene. Det gjelder både hvordan de ser ut, hvordan de skaffer seg energi, og hvor de lever. Bakterier er ei gruppe organismer som er svært gode til å tilpasse seg, og vi finner dem derfor overalt. De kan kapsle seg inn, slik at de tåler både tørke, varme og angrep fra andre celler.

Klassifisering av bakterier ved hjelp av gramfarging

Gramfarging av bakterier ble beskrevet i 1884 av den danske legen Christian Gram. For at de små bakteriene skal bli lettere å studere og kjenne igjen i mikroskopet, er det vanlig å farge dem.

Bakterier kan deles inn i to hovedgrupper etter hvordan den ytre celleveggen lar seg farge. Derfor kan farging brukes som metode for å klassifisere ulike bakterietyper.

Grampositive (G+) bakterier

Disse bakteriene har en cellevegg med et tykt lag av peptidoglykaner som tar til seg farge og blir lilla.

Gramnegative (G–) bakterier

Dette er bakterier med en lagvis oppbygd cellevegg som ikke lar seg farge like lett. Disse bakteriene får en rosa farge.

Siden bakteriene verken har mitokondrier eller kloroplaster, foregår næringsopptak, utskilling og energiomsetning ved hjelp av enzymer i og ved cellemembranen. Cellemembranen hos bakterier er derfor ofte sterkt foldet, slik at den får et stort overflateareal til energiomsetningen.

Bakterier skaffer seg energi på ulike måter: Noen utnytter sollyset, andre skaffer seg energi fra uorganiske forbindelser, og atter andre er avhengige av organiske forbindelser som andre har laget. På samme måte som eukaryote celler lagrer bakteriene energi i form av ATP, som kan brukes til å drive de kjemiske reaksjonene.

For encellede organismer er celledeling den eneste måten de kan formere seg og produsere nye avkom på. Bakterier formerer seg ukjønnet gjennom en spesiell celledeling som kalles binær fisjon.

Når organismen når en viss størrelse, deler den seg på midten og blir til to atskilte organismer. De to nye organismene inneholder samme arvestoff og er dermed genetiske kopier av hverandre.

Når miljøforholdene ligger til rette for det, kan bakterier formere seg svært raskt. Siden hver bakterie deler seg i to ved formering, kan et lite antall bakterier raskt øke til mange millioner.

Bakterier blir ofte forbundet med sykdom, men de er faktisk svært nyttige for oss og alle andre organismer. Det går ikke an å tenke seg livet på jorda uten bakterier.

Eksempler på bakterienes ulike roller

• Bakterier er viktige for nedbryting av dødt organisk materiale, og de er sentrale i flere av naturens kretsløp.

• De er viktige for å gjøre næringsstoffer tilgjengelige for planter.

• I industrien har vi utnyttet bakterienes evne til å omdanne og produsere kjemiske stoffer. Dette bruker vi til å utvikle medisiner, gjøre om matavfall til biogass og biobrensel, og lage produkter som ost, brød, øl og yoghurt.

• Bakterier i fordøyelsessystemet ditt bryter ned mat du ikke klarer å bryte ned selv. De bidrar til å bekjempe skadelige mikroorganismer og produserer K-vitaminer.

Visste du at …?

Menneskekroppen består av et samspill mellom prokaryote og eukaryote celler. I kroppen vår er det omkring ti ganger flere bakterieceller enn menneskeceller. Bakteriene er svært små sammenliknet med kroppscellene, men utgjør likevel cirka 1,5 kg av kroppsvekta di. De fleste bakteriene er nyttige for oss og finnes hovedsakelig på huden og i tarmkanalen.

Lönn-Stensrud, J. (2016). Bakterienes forunderlige verden. Universitetsforlaget.

Parker, N. et al. (2016, 1. november). Prokaryotes: Bacteria and Archea. I Microbiology. OpenStax. Hentet 16. mars 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/22-introduction

Parker, N. et al. (2016, 1. november). Prokaryotic Cells. I Microbiology. OpenStax. Hentet 3. juni 2022 fra https://openstax.org/books/biology-2e/pages/4-2-prokaryotic-cells

Parker, N. et al. (2016, 1. november). Prokaryotic Diversity. I Microbiology. OpenStax. Hentet 11. april 2022 fra https://openstax.org/books/microbiology/pages/4-introduction