Systematikk

Biologisk mangfold finnes både på økosystem-, arts- og gennivå, men det er ofte artsmangfoldet som er i søkelyset. Ingen vet sikkert hvor mange arter som finnes i verden. I underkant av to millioner arter er beskrevet, men tallet er i realiteten mye høyere. Det oppdages stadig nye arter. Ut fra det som er registrert i Norge i dag, antar vi at det finnes omtrent 72 000 arter her til lands, men 25 000 av disse har vi ikke oppdaget ennå! (Artsdatabanken, 2023).

En forutsetning for å kunne ta vare på det biologiske mangfoldet vårt er at vi har kunnskap om de ulike organismene og deres levevis. Det biologiske mangfoldet må organiseres på en slik måte at det er mulig å finne fram og ha oversikt over alle de millioner av arter som vi kjenner til.

Systematikk er læren om det biologiske mangfoldet og om hvordan dette mangfoldet organiseres i et hierarkisk system basert på kunnskap om det evolusjonære slektskapet mellom organismene. En mer snever definisjon av systematikk omfatter ikke de evolusjonære relasjonene mellom organismene, men er synonymt med det vi kaller taksonomi.

Taksonomi handler om identifikasjon, beskrivelse, nomenklatur og klassifisering av organismer. Organismene blir klassifisert i ulike grupper og nivåer basert på likheter i morfologi, kjemi og adferd, i tillegg til felles karaktertrekk som hvordan cellene er organisert, metabolisme og reproduksjon.

De taksonomiske nivåene som hovedsakelig benyttes i klassifikasjonssystemet, er vist under.

I tillegg benyttes det iblant ekstranivåer mellom disse, for eksempel underklasse og overorden. Den rådende oppfatningen i dag er at klassifikasjonen til ei organismegruppe skal være basert på felles slektskap der artene i ei avgrenset og definert gruppe har en felles stamfar, og der alle etterkommere etter denne stamfaren er inkludert i gruppa (monofyli).

Alle organismer er fordelt på domener og riker

Domene er det høyeste nivået innenfor klassifikasjonen og er rangert over rike. De tre domenene er bakterier, erkebakterier og eukaryoter. Bakterier og erkebakterier danner ei gruppe vi kaller prokaryote organismer. Disse har – i motsetning til de eukaryote organismene – ingen cellekjerne. I figuren nedenfor ser du hvordan de eukaryote organismene kan deles inn i ulike riker.

Systematikken er en dynamisk vitenskap. Det vil si at den endrer seg etter hvert som vi skaffer oss ny kunnskap. Foreslåtte klassifikasjoner kan variere noe, og det som anses som en rekke i ett system, kan være en underrekke i et annet, men like korrekt klassifikasjonssystem.

Denne dynamikken gjør fagfeltet utfordrende, men også interessant og spennende. I dag har vi et stort behov for å styrke den vitenskapelige kompetansen knyttet til kunnskap om arter og systematikk, slik at vi i framtida vil være bedre rustet til å kartlegge, bevare og forvalte mangfoldet.