Soppriket
Sopp er eukaryote organismer som tidligere ble plassert sammen med plantene. Sopp og planter har fellestrekk som at de formerer seg ved hjelp av sporer, og at de er fastsittende (ubevegelige).
Soppene har også cellevegg, men den består av kitin – og ikke av cellulose, som hos plantene. Senere ble soppene plassert i eget rike, fordi de strengt tatt ikke er i slekt med plantene.
Siden sopp ikke kan drive fotosyntese, må de ta opp organiske forbindelser via andre organismer. Vi sier at soppene er heterotrofe.
Mange av soppene skaffer seg næring ved å bryte ned døde planter eller ved å leve i symbiose med andre organismer. De tar opp flytende næring ved diffusjon gjennom den ytre overflaten. Fordøyelsen foregår på utsiden av kroppen.
I tillegg til at sopp i likhet med dyr er heterotrofe, har de også andre fellestrekk med dyr. Både sopp og dyr har glykogen og fett som opplagsnæring – og aldri stivelse, som hos plantene.
Lav (uekte sopper) blir til tider plassert i soppriket, selv om lav består av flere organismer fra ulike riker. Grunnen til denne plasseringen er at lav alltid har sopp som hovedkomponent, men den lever i symbiose med grønnalger eller cyanobakterier.
Lav deles inn i tre hovedgrupper basert på hvordan de vokser:
- busklav (for eksempel reinlav)
- bladlav (for eksempel neverlav)
- skorpelav (for eksempel kartlav)