Eier bedriften det du utvikler?
Mange av oss arbeider for en virksomhet, og det kan være innen privat, ideell eller offentlig sektor.
Vi legger inn arbeidskraft og får lønn i retur. Lønna kan være for hver arbeidstime eller for å gjøre spesifikke oppdrag. I retur får virksomheten eierskap over arbeidstida og det som skapes mens den pågår. Si for eksempel at du arbeider som baker. Du lager hundrevis av bakervarer i løpet av arbeidsdagen, men ingen av disse tilhører deg. Virksomheten eier råstoffene og maskinene og gir deg lønn for arbeidet. Dermed eier de sluttproduktet.
Hva skjer så når arbeidet vi gjør, innebærer skapelsen av åndsverk, oppfinnelser, design eller andre immaterielle rettigheter? Hvem eier disse?
Vi har flere lover som spiller inn når vi snakker om immaterielle rettigheter.
Lov | Bruksområde |
|---|---|
Åndsverkloven | Dekker litterære eller kunstneriske verk av enhver art, inkludert video, foto, lyd og dataprogrammer |
Merkevareloven | Dekker merkevarenavn, slagord, varelogoer og emballasje som skiller en virksomhets varer eller tjenester fra en annen |
Designloven | Dekker karakteriserende trekk ved linjene, konturene, fargene, formene, strukturen eller materialene til produktene |
Patentloven | Dekker retten til oppfinnelser |
Arbeidstakeroppfinnelsesloven | Dekker retten til oppfinnelser lagd av arbeidstakere |
Videre i denne artikkelen tar vi for oss åndsverkloven, men det er greit å vite at disse andre lovene eksisterer, og de vil være relevante i enkelte situasjoner.
Åndsverkloven
Utgangspunktet for åndsverk er at det er den som skaper åndsverket som har enerett til verket.
Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver.
(Åndsverkloven, 2018, § 2)
Fordi mye produksjon av åndsverk skjer av arbeidstakere, er det lagd en rekke unntak og særregler i åndsverkloven. Blant annet har vi en særregel for utvikling av dataprogrammer.
§ 71. Datamaskinprogram skapt i arbeidsforhold
Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger, går over til arbeidsgiveren. Det samme gjelder adgang til endring av verket og videreoverdragelse av retten. Bestemmelsene i første og andre punktum gjelder ikke rettigheter etter § 5 eller der annet er avtalt.
(Åndsverkloven, 2018, § 71)
Utgangspunktet er at arbeidsgiveren får opphavsretten på det som utvikles av programvareutviklere, selv om det ikke skulle være beskrevet i en arbeidskontrakt. Det er derfor lurt å sjekke opp relevant lovverk i tillegg til å lese arbeidskontrakten nøye.
Lovverket danner grunnlaget, men åpner ofte for at arbeidsgiver og ansatt kan ha mer spesifikke og restriktive avtaler. Mange arbeidsgivere velger derfor å ha betingelser i arbeidskontrakten som regulerer immaterielle rettigheter.
I mange tilfeller er disse fornuftige og forståelige, andre ganger kan de være utydelige, strenge eller for omfattende. Det er dermed viktig å lese betingelsene nøye og gjerne bruke fagforening eller andre for å kvalitetssikre arbeidskontrakten før den underskrives. Dette er for å sikre begge parters rettigheter, men også for å hindre uenighet og konflikt senere.
Åndsverkloven. (2018). Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (LOV-2018-06-15-40). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2018-06-15-40