Patent
Det er lett å tenke på den industrielle revolusjonen vår vi snakker om oppfinnelser, men også i dag skjer det mye utvikling og innovasjon. Noen ganger er det bare litt vanskelig å legge merke til fordi vi lever midt oppi det hele.
Patent gis kun til nye tekniske oppfinnelser som kan utnyttes industrielt. Oppdagelser er i seg selv ikke patenterbare. Om man for eksempel oppdager en ny plante, kan kanskje plantens enzymer brukes som medisin, og denne oppfinnelsen kan patenteres. Patent gjelder kun det tekniske aspektet av en oppfinnelse, for eksempel kombinasjonen av materialer, struktur og kjemi som brukes for å lage en helt ny batteritype.
Varemerker og produktdesign blir ikke beskyttet av patentordningen, men har egne ordninger for beskyttelse. (Produktdesign kan for øvrig ha funksjonelle aspekter, og der kan patenter være aktuelt.)
Patent gis kun til nye oppfinnelser. Det er derfor viktig med at sentral informasjon holdes hemmelig fram til en patentsøknad er sendt inn for alle relevante land.
Det er for eksempel ikke et problem å gjøre det at du arbeider med ny batteriteknologi allment kjent, men om du skriftlig eller muntlig forklarer den spesifikke oppfinnelsen, og hvordan den er bygd opp og av hva, står du i overhengende fare for å ikke få innvilget patent.
Patentlovverket har noen sentrale unntak, disse er
oppdagelser, vitenskapelige teorier og matematiske metoder
kunstneriske framstillinger
planer, regler eller metoder for utøvelse av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet eller programmer for datamaskiner
framlegg av informasjon
Unntaket for dataprogrammer er viktig å få med seg. Disse kan altså ikke beskyttes med patenter, i stedet er det vanlig at åndsverkloven, varemerkebeskyttelse og lisenser regulerer tilgang og bruk.
Patentloven definerer hvordan vi i Norge forstår og håndterer patenter. Den offentlige etaten Patentstyret behandler søknader og gir rettigheter og veiledning til patentsøkere i Norge. Patenter som skal gjelde internasjonalt, må søkes om i de spesifikke landene.
Patentsøknader blir behandlet av Patentstyret, og i tilfeller der søknaden blir foreslått innvilget, blir søknaden offentliggjort slik at andre privatpersoner og bedrifter kan komme med innspill. Dette er spesielt nyttig for at andre patentholdere skal kunne vurdere om et nytt patent overlapper med et gammelt. Privatpersoner og organisasjoner kan også komme med innspill om et patent bør innvilges.
Norske patenter har ei gyldighetstid på 20 år etter at patentet er innvilget. Dette er også vanlig for mange andre land, som USA og land i EU. I denne tjueårsperioden har patentholderen enerett til oppfinnelsen.
Etter at patentet er gått ut, kan enhver bruke og videreutvikle oppfinnelsen videre. Dette sikrer videre innovasjon.
Selv om et patent er utgått, kan oppfinnelsen fortsatt ha varemerkebeskyttelse. Den tidligere patentholderen trenger heller ikke å oppgi noen informasjon ut over den som var i patentdokumentene.