Omveltninger
Det er vanlig å tenke på den industrielle revolusjonen som en både sosial, økonomisk og politisk omveltning. Men det var også en teknologisk omveltning. Det var teknologi som muliggjorde industrien og nye oppfinnelser, blant annet dampmaskinen.
Industrialisering
Den industrielle revolusjonen var en av de største omveltningene i historien. Industrialiseringen skjedde ikke over natten, og den medførte endringer også i resten av samfunnet. Den industrielle revolusjonen var en gradvis økonomisk og sosial endring som også fikk politiske følger. Det som startet i England på midten av 1700-tallet, spredte seg til andre land, først og fremst i Europa, og kom til Norge på midten av 1800-tallet.
Den industrielle revolusjonen innebar en overgang fra håndverk til store fabrikker. Fra enkle redskaper og mye muskelkraft (og noe vannkraft) til maskinkraft, blant annet gjennom dampmaskinen. Fra å produsere til eget behov til å produsere store mengder for store markeder i både inn- og utland.
Tekstilproduksjon og mekaniske verksteder
Industrialiseringen gjorde seg gjeldende spesielt på to områder, som begge var knyttet til nye oppfinnelser og utvikling i samfunnet:
tekstilindustrien
jern- og metallindustrien
Tekstiler var i utgangspunktet noe de fleste lagde selv, men etter hvert var det syersker som lagde plagg som ble solgt. Med dampmaskin og spinnemaskiner ble tekstilproduksjonen mekanisert, og vi fikk de første industrialiserte veveriene som kunne produsere klær i større skala.
Jern- og metallindustri var viktig for ulike typer produksjon. Fra slutten av 1700-tallet kom man i gang med storproduksjon av jern i England, og landet ble etter hvert en stor eksportør av jern. Tilgang på jern var avgjørende i mange typer produksjon. Gruvedrift var viktig, og med dampmaskinen fikk man fabrikker i nærheten av gruvene.
De mekaniske verkstedene hadde ulike spesialiteter innen jern- og metallindustrien og kunne ha både smie, støperi og plateverksted. Etter hvert drev de også med skipsbygging.
Industrialisering i Norge
På samme måte som i England var det mekaniske verksteder og tekstilfabrikker som startet industrialiseringen her i landet. Et sentralt aspekt ved industrialiseringen i Norge er at industrien ble startet først og fremst ved hjelp av vannkraft. De første fabrikkene ble lagt ved elver der industrieierne kjøpte fallrettigheter, altså rettigheter til å bruke fallet i elven til å drive fabrikkene.
I Norge setter vi dessuten den industrielle revolusjonen i sammenheng med de teknologiske endringene i landbruket og overgangen fra selvhushold til salgsjordbruk, altså det såkalte hamskiftet. I tillegg hang industrialiseringen også her sammen med utviklingen av en moderne infrastruktur. Det vil si at samferdsel som jernbane og skipsfart fikk sitt store gjennombrudd.
Å være et industriland
Selv om industrialiseringen kom til Norge på midten av 1800-tallet, tok det noen tiår før vi kunne kalle oss et industriland. Dette gjelder selvfølgelig også andre land som hadde en form for industriell revolusjon. Historiker Jan Eivind Myhre skriver at det var først i 1914 at Norge kunne kalles et industriland. Grunnen er at det da var mange sysselsatte i industrien sammenlignet med andre næringsveier, og at industrien utgjorde en betydelig del av samfunnsøkonomien (Myhre, 2020).
Følger av industrialiseringen
Med industrialiseringen vokste byene rundt fabrikkene. Dette gjaldt blant annet noen av de store byene i Nord-England. I Norge var det Oslo, eller Kristiania, som vokste til å bli en storby, og befolkningsveksten i bygdene stoppet opp.
Mange flyttet til byene fordi det ikke lenger var like stort behov for dem i landbruket, og fordi de ville jobbe i industrien. For mange var dette en ny start. Lønnet arbeid var både nytt og viktig for de fleste.
Samtidig var de sosiale forholdene dårlige for mange. Veldig mange bodde trangt i bygårder og delte leilighet med flere andre. Forholdene på arbeidsplassen var heller ikke alltid så mye å skryte av – med tungt arbeid, dårlig belysning og lange arbeidsdager. Og de fleste hadde bare fri på søndager.
Klassesamfunn
Med industrialiseringen og urbaniseringen fikk vi et klassesamfunn. De som jobbet i industrien, ble den nye arbeiderklassen. Før vi fikk et klassesamfunn, hadde vi et standssamfunn. Kort fortalt var det forskjell på folk både i klassesamfunnet og i standssamfunnet, men mens man i standssamfunnet følte lojalitet til sine overordnede, medførte klassesamfunnet i stedet lojalitet til andre som tilhørte samme klasse. Tidligere hadde for eksempel adelen et ansvar for dem som hørte under godset. Fabrikkeiere hadde derimot ikke et personlig forhold til sine ansatte.
Den voksende arbeiderklassen fikk etter hvert behov for å organisere seg, slik at de kunne få innflytelse på forholdene på arbeidsplassen. Fagforeninger vokste fram, og på slutten av 1800-tallet fikk vi også de første streikene. Arbeidere fikk også mer å si med innføringen og utvidelsen av den allmenne stemmeretten i 1898 (alle menn) og 1913 (også alle kvinner).
Teknologisk utvikling
Begrepet teknologi ble først tatt i bruk på slutten av 1800-tallet, men utviklingen av fabrikker og driften av disse var i stor grad basert på teknologiske oppfinnelser.
Vi vet at det har skjedd ulike former for teknologiske omveltninger også før 1700-tallet. Hjulet, kompasset og teleskopet var for eksempel viktige oppfinnelser. Det samme var boktrykkerkunsten og utviklingen av skipsbyggingen.
For utviklingen av industrien var dampmaskinen og spinnemaskinen helt sentrale. Spinnemaskinen "Spinning Jenny" regnes som utgangspunktet for den industrielle revolusjonen, som startet med tekstilindustri i England. Dampmaskinen gjorde at man ikke hadde behov for tilgang til vannfall, og at man kunne legge fabrikker andre steder enn ved elver.
For landbrukets del var de teknologiske omveltningene med nye landbruksmaskiner viktige for å effektivisere produksjonen og frigjøre arbeidskraft. Denne arbeidskraften gikk ofte til byene og den nye industrien.
Endringene i transportmetoder gjorde at det som ble produsert i industrien, lettere kunne transporteres og eksporteres.
Opp gjennom historien har det skjedd flere store teknologiske omveltninger. Slike endringer kan ha stor innvirkning på samfunnet. De kan for eksempel effektivisere produksjonen og dermed påvirke arbeidet og økonomien. Mange teknologiske endringer påvirker dessuten transport.
I Norge fikk storindustrien et gjennombrudd rundt 1905. Da fikk vi blant annet verdens største kraftstasjoner og industri basert på elektrisitet.
Kilder
Myhre, J. E. (2020, 2. november). Norge blir et industriland. Norgeshistorie.no. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1504-norge-blir-et-industriland.html
Myhre, J. E. (2020, 2. november). Byene vokser. Norgeshistorie.no. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1524-byene-vokser.html
Godbolt, J. (2021, 22. juni). Den industrielle revolusjon. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/den_industrielle_revolusjon