Teknologihistorie

Hvorfor skal vi lære om teknologihistorie? Teknologihistorie og de store teknologiske omveltningene, spesielt fra den industrielle revolusjonen og framover, har påvirket mennesker og samfunn. I tillegg har det hatt betydning for hvordan ulike mennesker til ulike tider har sett på framtida si.

Når vi skal analysere historiske hendelser og forhold, kan vi bruke en modell som kalles SPØKT. Der står T-en for teknologiske forhold, og vi kan blant annet spørre oss hvordan samfunnet så ut før og etter ulike teknologiske oppfinnelser. Ved hjelp av SPØKT kan vi se på årsaker til og virkninger av en hendelse. Ofte kan det være lurt å se på alle delene i modellen for å finne ut hvordan teknologiske forhold henger sammen med sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle forhold. Hvis du vil, kan du også se på naturlige forhold. Hvordan har for eksempel naturforholdene i Norge, med fossefall og vannkraft, påvirket industrialiseringen?

I norsk historie henger teknologiutviklingen i landbruket og industrien tett sammen. Denne utviklingen, som i en del sammenhenger kan ses på som store omveltninger, påvirket også flyttemønstre og tilgang på arbeidskraft.

Med nye teknologiske omveltninger i landbruket – det såkalte hamskiftet på midten av 1800-tallet – fikk man et maskinelt landbruk. Det gjorde at man ikke lenger hadde like stort behov for arbeidskraft på gårdene. Slåmaskinen var det fremste symbolet på denne utviklingen.

I byene økte derimot behovet for arbeidskraft. Det kom av at den første industrien ble startet opp.

De store teknologiske omveltningene som industrialiseringen representerte, for eksempel maskinell produksjon av tekstiler, var en omveltning både når det gjaldt produksjon i større skala, og når det gjaldt menneskers muligheter til arbeid og deltakelse i samfunnet.

Historiker Jan Eivind Myhre (2020) gir eksempler på maskiner, produkter og produksjonsteknikker som preget det framvoksende industrisamfunnet:

• dampmaskiner til drift av jernbane, skip og industri

• redskaper i jordbruk og fiskeri, blant annet slåmaskiner, treskemaskiner og nye fiskeredskaper

• treforedling som tresliperier og tremasse- og cellulosefabrikker (til papir)

• tekstiler fra spinne- og vevemaskiner

• jern og stål til konstruksjon av skip, bygninger og broer samt til spiker

• murstein fra teglverk

• telegraf, telefon og belysning

Ingen utvikling skjer isolert, altså alene. All utvikling påvirker eller blir påvirket av annen utvikling. Et godt eksempel her er den store utviklingen som skjedde fra midten av 1800-tallet og i mange tiår framover når det gjaldt muligheter til transport og reise.

Jernbanen, som fikk si første linje i Norge mellom Oslo og Eidsvoll i 1854, ble helt sentral både som offentlig transport for reisende og for å frakte varer mellom bygd og by. Jernbanen i Norge ble raskt utbygd de neste tiårene, og fram til slutten av 1880-tallet ble det åpnet baner både sentralt på Østlandet og til Stavanger, Bergen og Trondheim.

Nye typer skip bidro til raskere eksport og import av industrivarer. Også langs kysten skjedde det en utvikling ved at man etter hvert satset på ferger til persontrafikk. Dette skjedde særlig i fylker med lange fjorder og mange øyer. Det hele startet med dampskip allerede på midten av 1800-tallet, mens vi i dag har kommet helt fram til elektriske ferger. Det var også ferger over de store innsjøene.

Den andre industrielle revolusjonen foregikk fra sent på 1800-tallet til rundt 1920. Den handlet i stor grad om teknologiske endringer basert på at man fikk tilgang til elektrisitet som energikilde.

Den første industrielle revolusjonen handlet i stor grad om større og mer effektiv produksjon av blant annet tekstiler ved hjelp av dampmaskin og spinnemaskiner. Den andre industrielle revolusjonen medførte en helt annen produksjon av produkter takket være elektrisitet og elektrokjemiske prosesser. Med dette fikk vi behov for nye yrkesgrupper som teknikere og ingeniører.

Den andre industrielle revolusjonen startet mer samtidig i større deler av Europa og verden, da bruk av elektrisitet raskere ble innført i mange land.

Industrieventyret i Norge

Vi sier ofte at tida rundt 1905 var storindustriens gjennombrudd i Norge. Det var i denne perioden vi fikk kraftstasjoner, gjerne langs norske elver, som gjorde at det ble etablert storindustri utenom de store byene. Disse fabrikkene og kraftstasjonene ble til det vi kaller hjørnesteinsbedrifter i nye lokalsamfunn rundt omkring i Norge. Det var også i denne perioden Norge fikk bedrifter som satset på aluminium og kunstgjødsel.

I 1914 var Norge et av Europas rikeste land. Dette skyldtes i stor grad eksport av industrivarer, men også eksport av varer som tømmer, plank og fisk.

Transportmåter for varer og reiser kaller vi gjerne kommunikasjonsmidler. Som du har lest over, var utbyggingen av jernbanen fra midten av 1800-tallet viktig både for industrien, for transport av varer til havnene og for privatpersoner.

Vi har snakket om elektrisitet som en ny type teknologi. Også den skapte nye kommunikasjonsmidler, nemlig trikken. Trikken kom til Oslo og Trondheim allerede tidlig på 1900-tallet.

Etter hvert kom det andre transportmidler også. Da Sørlandsbanen ble ferdig i 1944 og Nordlandsbanen så sent som i 1962, hadde bilen i stor grad tatt over for de små jernbanestrekningene.

Etter andre verdenskrig ble det også et stadig større fokus på veiutbygging som var tilpasset motorisert ferdsel. Etter at personbilene kom, dukket etter hvert lastebilene opp. Dette førte til mer godstransport og transport av ulike produksjonsvarer.

I noen større byer og gamle industriområder startet veksten i informasjonsteknologi og kunnskapsproduksjon i løpet av 1970-tallet. Disse områdene tok opp i seg en annen type teknologi.

Informasjonsnæringen var noe nytt i norsk arbeidsliv. Den handler om å skape, samle eller bruke informasjon. Når det gjelder teknologi, foregikk den viktigste utviklingen innen den nye datateknologien. Både mikroprosessor, programmeringsspråk og ikke minst muligheten til behandling av store datamengder var viktig. Fra 1980 kom det også personlige datamaskiner.

Informasjonsteknologi kombinert med forskning åpnet også for store framskritt i omsorgssektoren. Med ny teknologi kunne man stille bedre diagnoser gjennom blant annet ultralyd, mammografi og fiberoptikk. Den nye teknologien innebar også nye behandlingsmuligheter.

Se filmen Olja – et norsk eventyr for å få med deg det viktigste om oljefunnet utenfor norskekysten, og om hvordan det ble til storproduksjonen som har gjort Norge til et av verdens rikeste land. Teknologien som tar opp oljen ute i sjøen, er sentral i oljeproduksjonen.

Benum, E. (2020, 2. november). Teknisk kunnskap, storindustri og optimisme. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1549-teknisk-kunnskap-storindustri-og-optimisme.html

Benum, E. (2020, 3. november). Industrisamfunn på hell. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/oljealder-og-overflod/1927-industrisamfunn-pa-hell.html

Hundstad, D. (2020, 27. oktober). Landet bindes sammen: transport. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1622-landet-bindes-sammen-transport.html

Myhre, J. E. (2020, 2. november). Norge blir et industriland. I Norgeshistorie. Hentet fra https://www.norgeshistorie.no/industrialisering-og-demokrati/1504-norge-blir-et-industriland.html