Grunnlov og selvstyre
Med Grunnloven av 1814 gikk Norge fra kongelig enevelde til konstitusjonelt monarki, og vi fikk en tredeling av makten mellom Kongen, Stortinget og domstolene.
Selv om Norge gikk inn i en ny union, nå med Sverige, fikk landet økt selvstyre. Dette ga grobunn for økt demokratisering og nasjonalfølelse.
Demokratisering, nasjonalisme og parlamentarisme
En stor del av 1800-tallet var preget av ønsket om, og kampen for, lokalt selvstyre og mer demokratisering. Dette ble blant annet ledet av bonderepresentantene, som begynte å markere seg fra 1830-årene av. På 1800-tallet fikk vi også økende nasjonalisme, noe som medvirket til ønsket om et selvstendig Norge.
Innføringen av parlamentarismen, utvidelse av stemmeretten, økonomiske interesser og nasjonal sikkerhet var av betydning for hendelsene som ledet fram til unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.