Parlamentarisme i praksis
Innføringen av parlamentarismen førte også til dannelsen av politiske partier og parlamentarisk praksis.
Utover i 1880-årene ble den store venstrekoalisjonen splittet i de lekmannskristne og de radikale intellektuelle byrepresentantene. Etter at parlamentarismen ble innført, mistet bevegelsen sitt samarbeidsgrunnlag. Etter hvert ble den parlamentariske praksisen utviklet. I 1889 fremmet Høyre mistillitsforslag mot regjeringen Sverdrup, som valgte å søke avskjed. Høyre dannet en ny regjering i 1889. En annen parlamentarisk praksis som ble innført, var kabinettspørsmål, da Høyres statsminister Emil Stang som første statsminister truet med å gå av i 1891. Han fikk ikke støtte i Stortinget for sine forslag, og valgte å gå av.
Stortinget får større innflytelse
Grunnloven ble ikke endret, men den parlamentariske praksisen ble innført som det som kalles konstitusjonell sedvanerett. Det betyr at praksisen ble endret så det ble oppfattet som en regel, eller lov.
I praksis fikk Stortinget større innflytelse over regjeringen gjennom større kontroll. Kongemakten og embetsmennenes maktmonopol ble svekket etter 1884, til fordel for et økt folkestyre. I forlengelsen av innføringen av parlamentarisme vedtok Stortinget en forsiktig stemmerettsutvidelse i 1885. Først i 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett, kvinner i 1913. Av andre viktige saker fikk Sverdrup-regjeringen innført en juryordning i straffesaker, likestilling av norsk riksmål og landsmål, og en skolereform som skulle lede fram til folkeskoleloven av 1889.
Politiske partier
En annen viktig endring gjennom parlamentarisk praksis i Norge er at partiene blir dannet. Tidligere representerte stortingsrepresentantene seg selv og valgdistriktet og stemte «ut fra sin egen overbevisning». Etter innføringen av parlamentarismen ble det en fordel for en regjering å ha en organisert partigruppe i ryggen for å kjempe fram politiske saker. Nå kunne ikke stortingsrepresentantene kun stemme ut fra egne politiske og moralske overbevisninger, men måtte forholde seg til partiprogram og partilojalitet.