Hopp til innhold
Fagartikkel

Helsetning og leddsetning sammen

Hvordan skal du lage gode setninger? Her kan du lære mer om hvor du skal plassere leddene i hel- og leddsetninger.
Illustrasjon i grått og rødt av menn som pusler et puslespill.
Å bygge lengre setninger kan sammenliknes med et puslespill der hvert ledd er en brikke som må passe sammen med ei annen brikke. Bilde: Science Photo Library, NTB / CC BY-NC-SA 4.0

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt i teksten:

Verbal
Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen "Muhammed drikker vann" er "drikker" verbal.
Subjekt
Subjektet er den som handler i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
Helsetning
Helsetninger kan stå aleine og gi mening. På norsk må nesten alle helsetninger ha et subjekt og et verbal: I setningen "Han går" er "han" subjekt og "går" verbal.
Leddsetning
Leddsetninger er setninger som ikke kan stå aleine ("fordi vi er syke"). Vi kjenner dem igjen ved at de starter med en , som for eksempel at, når, fordi, da...
V2-regelen
V2-regelen er at verbalet skal stå på andreplass i vanlige helsetninger på norsk: "Jeg spiser nå" og "Nå spiser jeg". Legg merke til at subjektet "jeg" står bak verbalet "spiser" i den siste setningen. Årsaken er altså V2-regelen.
Fortellende helsetning
Fortellende helsetninger er de vanligste setningene som ikke er spørsmål eller leddsetninger. Vi bruker disse for å fortelle noe: "Anna spiser" og "Jeg må sove".

Dette er en del av en læringssti om leddsetninger. For å komme til starten av læringsstien kan du gå til fagartikkelen "Hva er en leddsetning?"

Helsetning og leddsetning

Under ser du to setninger som begge inneholder en leddsetning. I den første setningen står leddsetningen sist, i den andre står den først. Legg merke til hvor verbalet (går) står i de to helsetningene:

  • Jeg går hvis han kommer.

  • Hvis han kommer, går jeg.

La du merke til at verbalet (går) og subjektet (jeg) står på ulik plass i de to setningene?

V2-regelen er årsaken

Person som hopper over ordet verb. Illustrasjon.
Verb beskriver det som skjer. Verbalet skal alltid på andreplass på norsk. Derfor heter det "Jeg hopper nå" og "Nå hopper jeg". Bilde: Siren Halvorsen / CC BY-SA 4.0

Grunnen til at verbalet og subjektet står på ulik plass i setningene, er . Den sier nemlig at i , skal verbalet alltid stå på andreplass.

I den første setningen: "Jeg går hvis han ikke kommer snart" står verbalet ("går") etter subjektet ("jeg"). Dette er lett å forstå. Subjektet har førsteplass, da må verbalet ha andreplass.

Men hvorfor står verbalet før subjektet i setningen "Hvis han ikke kommer snart, går jeg"?

Leddsetningen har førsteplass

Årsaken er at vi sier at har førsteplass, akkurat slik subjektet hadde i den andre setningen. Derfor skal verbalet alltid stå først etter en leddsetning:

  • I setningen "Da han hadde eksamen, ble han nervøs" står verbalet "ble" først etter leddsetningen "Da han hadde eksamen".

  • I setningen "Når vi er sammen, er vi lykkelige" står verbalet "er" først etter leddsetningen "Når vi er sammen".

Komma og leddsetninger

Tegnet komma. Illustrasjon.
Komma – et lite, men viktig tegn. Bilde: Jelte / Offentlig eie

Når leddsetningen står først i en setning, skal du ha komma etter denne:

  • Hvis han ikke kommer snart, går jeg. ("Hvis han ikke kommer snart" er en leddsetning.).

  • Når han løper, er han glad. ("Når han løper" er en leddsetning.).

Når leddsetningen står til slutt, skal du ikke ha komma:

  • Jeg går hvis han ikke kommer snart.

  • Han er glad når han løper.

Gå videre i læringsstien for å øve på å lage egne hel- og leddsetninger.

Relatert innhold