Hopp til innhold
Fagartikkel

Hva er en leddsetning?

I denne teksten kan du lese mer om hva en leddsetning er, og hvilken rekkefølge leddene skal ha i enkle leddsetninger.
Tre ungdommer sitter sammen ute i friluft ved et vann. Den ene jenta snur seg bakover og ser inn i kamera, mens de to andre er vendt framover. Foto.
"Hun koste seg fordi de var sammen." Dette er en setning med både en hel- og en leddsetning. Klarer du å finne hel- og leddsetningen? Bilde: Mikkel Østergaard / CC BY-NC 4.0

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt i teksten:

Verbal
Verbalet er det som skjer i setningen. Verbalet er alltid et verb. I setningen "Muhammed drikker vann" er "drikker" verbal.
Subjekt
Subjektet er den som handler i en setning. I setningen "Muhammed drikker vann" er "Muhammed" subjekt.
Adverbial
Adverbialet sier noe om når noe skjer (på mandag), hvor noe skjer (i stua), eller hvordan noe skjer (Hun løper "fort"). I den siste setningen er "fort" adverbial.
Helsetning
Helsetninger kan stå aleine og gi mening. På norsk må nesten alle helsetninger ha et subjekt og et verbal: "Han går." I denne setningen er "Han" subjekt og "går" verbal.
Leddsetning
Leddsetninger er setninger som ikke kan stå aleine. Et eksempel er setningen "fordi vi er syke". Vi kjenner leddsetninger igjen ved at de starter med en , som for eksempel at, når, fordi, da...
Ordstilling
Ordstilling er rekkefølgen ordene kommer i i en setning. Ulike språk har ulike regler for ordstilling.
V2-regelen
V2-regelen beskriver at verbalet skal stå på andreplass i vanlige helsetninger i norsk språk: "Jeg spiser nå" og "Nå spiser jeg". I disse to setningene er "spiser" verbalet. Legg merke til at subjektet "jeg" flytter seg bak verbalet "spiser" i den siste setningen. Årsaken er altså V2-regelen.

Hva er en leddsetning?

En leddsetning er en setning som ikke gir mening om den står aleine. Se for eksempel på disse to setningene:

  • at han ville reise

  • fordi han er syk

Fem ungdommer på en flyplass. De har med seg bagasje, og noe av bagasjen er plassert på ei bagasjetralle. Foto.
"at de ville reise". Hadde du hørt noen si dette, ville du ikke skjønt hva de mente. Setningen trenger mer informasjon. Den er ikke hel. Bilde: Javier Larrea / CC BY-NC-SA 4.0

Ingen av dem er forståelige uten at vi legger til noe. Årsaken er at de er leddsetninger. En leddsetning må ha noe mer for at vi skal forstå hva den betyr. Vi må legge til en :

  • Han sa at han ville reise.

  • Fordi han er syk, kommer han ikke.

Subjunksjoner

Leddsetninger blir innledet av subjunksjoner. Subjunksjoner er småord som fordi, at, hvis, når, da og som.

Et annet navn på disse er underordningsord. Det betyr at de ordner leddsetningen under helsetningen. For ofte er det slik at helsetningen har den viktigste informasjonen, mens leddsetningen har informasjon i tillegg.

Ei gruppe ungdommer tar en selfie. Foto.
"De smiler fordi de tar selfie." Den viktigste informasjonen kommer i helsetningen: "De smiler". Tilleggsinformasjonen kommer i leddsetningen: "fordi de tar selfie". Bilde: NTB , Maskot / CC BY-NC 4.0

Flere subjunksjoner

da, når, hvis, dersom, mens, etter at, før, fordi, om, enda, selv om, at, for at, slik at, slik som

Hvor kan leddsetningen stå?

Leddsetningen kan stå både først og sist i en setning:

  • Hvis du ikke kommer, blir jeg lei meg. (Leddsetningen "Hvis du ikke kommer" står først).

  • Jeg blir lei meg hvis du ikke kommer. (Leddsetningen "hvis du ikke kommer" står sist).

Komma eller ikke?

Når leddsetningen står først i setningen, skal det være komma. Når leddsetningen står sist, skal det ikke være komma:

  • Da han flyttet, ble kona igjen. (Leddsetningen "Da han flyttet" står først).

  • Kona ble igjen da han flyttet. (Leddsetningen "da han flyttet" står sist).

Ordstilling

Leddsetninger har en litt annen ordstilling enn helsetninger.

Helsetninger

I helsetninger kan adverbialet både stå sist og først i setningen. Når vi flytter adverbialet først, må vi huske å sette verbalet på andreplass (V2-regelen):

  • Jeg er mett nå. (I denne setningen står adverbialet "nå" sist).

  • Nå er jeg mett. (I denne setningen står adverbialet "Nå" først).

Leddsetninger

Men i leddsetninger er ordstilling veldig fast. Leddene skal alltid stå slik: Subjunksjon – subjekt – verbal.

  • Fordi jeg spiste middag, er jeg mett nå. (I leddsetningen "fordi jeg spiste middag" står subjunksjonen "fordi" først, deretter subjektet "jeg" og til slutt verbalet "spiste".)

Ord som strømmer ut av et hode. Illustrasjon.
Når du skal lære deg ordstilling i et nytt språk, kan det virke som om reglene bare er pugg. Men husk at reglene er laget etter slik vi snakker. Talen kommer først, så reglene. Bilde: Siren Halvorsen / CC BY-SA 4.0

Men hva med setningsadverbialet?

Setningsadverbialet, slik som ikke, kanskje og ofte, står alltid før verbalet i leddsetninger. Men det skal du lære om i steg 9 av denne læringsstien.

V2-regelen når leddsetningen er først

Det er også noe annet du må legge merke til når det gjelder ordstilling. Se for eksempel på hva som skjer med subjektet og verbalet i helsetningen i disse to setningene, der "jeg" er subjekt og "blir" er verbal i begge helsetningene:

  • Når jeg sykler, blir jeg glad.

  • Jeg blir glad, når jeg sykler.

Når leddsetningen står først, skal verbalet stå rett etter komma. Men når leddsetningen står sist, skal verbalet på andreplass.

V2-regelen

Årsaken er . I setningen med leddsetning først regnes leddsetningen som ett ledd. Siden verbalet må på andreplass i helsetninger, skal det stå etter leddsetningen.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på å lage enkle leddsetninger.

Relatert innhold